kannik

Kannikene var i middelalderen knyttet til en av domkirkene i et av bispedømmene i Norge:

• Nidaros erkebispedømme
• Bergen bispedømme
• Stavanger bispedømme
• Oslo bispedømme
• Hamar bispedømme
• Skálholt bispedømme
• Holar bispedømme
• Kirkjubø bispedømme
• Kirkjuvåg bispedømme
• Garðar bispedømme
• Man bispedømme.

Antallet kanniker var 24 i Trondheim, og 12 ved bispesetene Bergen, Stavanger, Oslo og Hamar. Hvor mange kanniker som var ved de øvrige bispesetene, vites ikke sikkert.

Kanikkfunksjonen ble etablert i middelalderen etter en beslutning i kirkemøtet i Aachen i 817. Canonici regulares, regulære kanniker oppgir sin privateiendom, mens mens canonici saeculares, sekulære kanniker, beholder den. De førstnevnte har felles husholdning og lever et klosterlignende liv.

Kannikene var myndige og innflytelsesrike personer. Gjennomgående kom de også fra det øvre sjikt av befolkningen, og flere kanniker var selv beslektet med erkebiskopen eller med biskopen.

Et kannikeembete var ettertraktet. Avlønningen var svært god, og en kannik ble som en hovedregel stående i dette embetet livet ut. Kannikene, egentlig domkapitlet, hadde et felles kannikebord, kalt Mensa communis. Kannikebordet bekostet alle utgiftene for kannikene ved bispesetet: kost, losji, betaling av tjenere og drenger og andre daglige utgifter. Inntektene som lå til kannikebordet, kom fra en større ansamling av jordegods.

Utover dette hadde kannikene en personlig inntekt fra et prebende, samt inntekter fra den sognekirke, der den enkelte kannik var sogneprest. Kannikenes prestegjeld kalles for Kannikegjeld, og benevnelsen kannikedømme eller kanonikedom betegner selve kannikeembetet og dets inntekter.

Kannikene som katolsk kirkeordning overlevde reformasjonen. Edsformularet for kannikene i Trondheim fra omlag 1550,er kjent. Her sees det at denne eden ble undetegnet av kanniker i Trondheim i hvert fall frem til midten av 1600-tallet.

Det er ikke publisert noe omfattende overordnet litteratur om kannikene eller om domkapitlene i Norge.

• Bang, A. Chr.: Den norske kirkes geistlighed i reformations-aarhundrede 1536-1600.
• Bang, A. Chr. (1893): Oslo domkapitels altre og præbender efter reformationen. Se fulltekst hos Nasjonalbiblioteket.
• Bull, E. (1922): Kristianias historie. 1: Oslos historie. Se fulltekst hos Nasjonalbiblioteket.
• Daae, L (1863): Trondhjems stifts geistlige historie. Se fulltekst hos Nasjonalbiblioteket.
• Daae, L. (1869): Om geistlige Embeders Besættelse i Norge efter Reformationen.. Se fulltekst hos Nasjonalbiblioteket.
• Daae, L.: Historisk Tidsskrift 4. rekke, 1. bind, side 238-288. Om Bergen bispedømme i middelalderen.
• Daae, L.: Historisk Tidsskrift. 3 rekke, 5 bind, side 218–336. Om Stavanger stift i Middelalderen.
• Daae, L. (1872): Krigen Nordenfjelds 1563. Se fulltekst hos Nasjonalbiblioteket.
• Dahl, Svein Tore (2000): Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536–1700.
• Erlandsen, A.: Biographiske efterrettninger om geistligheden i Trondhjems stift. Se fulltekst hos Arkivverket.
• Lampe, A. (1891): Biografiske meddelelser om biskoperne i Oslo bispedømme under katholicismen. Se fulltekst hos Nasjonalbiblioteket.
• Nielsen, Yngvar (1877): Bergen fra de ældste Tider indtil Nutiden : en historisk-topografisk Skildring. Se fulltekst hos Nasjonalbiblioteket.
• Sæther, Tor (1995): Hamar i middelalderen. Se fulltekst hos Nasjonalbiblioteket.