Fehirde var navnet på de norske kongenes skattmestere i middelalderen. Opprinnelig var fehirden en hirdombudsmann som fulgte kongen rundt i landet. På 1300-tallet var Norge delt i 5 skattedistrikter, fehirdsler (Trondheim, Bergen, Oslo, Tunsberg og Båhus), hver med sin fehirde, som dessuten var kongelig befalingsmann på slottene. I dansketiden gikk fehirden over til å bli lensherre og slottshøvedsmann.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.