Fehirde var navnet på de norske kongenes skattmestere i middelalderen. Opprinnelig var fehirden en hirdombudsmann som fulgte kongen rundt i landet. På 1300-tallet var Norge delt i 5 skattedistrikter, fehirdsler (Trondheim, Bergen, Oslo, Tunsberg og Båhus), hver med sin fehirde, som dessuten var kongelig befalingsmann på slottene. I dansketiden gikk fehirden over til å bli lensherre og slottshøvedsmann.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.