Kroning er en monarks høytidelige innvielse til sin stilling, i en seremoni der ett av elementene er at kronen plasseres på den nye monarkens hode.
Seremonien finner som regel sted i en kirke, hvor en biskop eller en annen fremstående geistlig i et kristent trossamfunn plasserer kronen på monarkens hode. Også salving inngår i den tradisjonelle kroningsseremonien. Kroningen er en markering av kirkens aksept og velsignelse av en ny monark. Historisk har det også vært et uttrykk for oppfatningen om at kongen eller keiseren hersket «av Guds nåde». Motstandere av kroning har derfor ment at ordningen passer dårlig sammen med tanker om folkesuverenitet eller demokrati.
De fleste europeiske monarkiene, inkludert Norge, har gått bort fra skikken med kroning. Det kan ha flere grunner, men er blant annet uttrykk for sekularisering. I Europa er det bare Storbritannia som fortsatt holder på kroningsseremonien, senest ved kroningen av kong Charles 3. i 2023.
Den første norske kongen som ble kronet, var Magnus Erlingsson i 1163, og den siste var Haakon 7. i 1906. Til erstatning for kroningen kom en ny skikk med kirkelig signing av nye norske monarker. Olav 5. og Harald 5. ble begge signet i Nidarosdomen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.