Offisielt kroningsportrett av den britiske monarken, dronning Elizabeth 2, og hennes mann, prins Philip, fra kroningen i 1953.
Kroningsportrett av . Public domain
Offisielt kroningsbilde av Haakon 7 og Maud av /Nasjonalbiblioteket. CC BY 2.0

Kroning er en monarks høytidelige innvielse til sin stilling.

Skikken med kroning var opprinnelig østerlandsk og ble tatt opp av de øst- og vestromerske keiserne. I Vesten ble den, sammen med salving, uttrykk for kirkens velsignelse av herskeren, især etter Karl den stores kroning til romersk keiser i Roma i 800; tidligere hadde blant andre de vestgotiske og langobardiske kongene blitt kronet. De tyske kongene ble siden kronet i Aachen, men hentet keiserkronen i Roma; fra 1500-tallet ble det slutt med dette, og kroning av den tysk-romerske keiseren fant da i regelen sted i Frankfurt am Main.

I Norden kjennes kroning fra 1100–1200-tallet. De første kroningene her var den norske kongen Magnus Erlingssons i Bergen i 1163 og Knud 4s i Ringsted i 1170. De senere norske kongene ble kronet enten i Bergen, Nidaros eller Oslo; i Oslo fant den siste kroning sted i 1514 (Christian 2). Deretter ble ingen konge kronet i Norge før Karl Johan etter Grunnlovens § 10 (opphevet i 1908) ble kronet i Nidarosdomen, der også Karl 15 (4), Oscar 2 og Haakon 7 ble kronet. Karl 13 (2) og Oscar 1 ble ikke kronet som konger i Norge. Olav 5 ble ikke kronet, men mottok i stedet kirkens signing i Nidarosdomen 22. juni 1958. Kong Harald 5 ble også signet til sin gjerning i Nidarosdomen, 22. juni 1991.

Blant de få monarkier som ennå holder på kroningsseremonien, er Storbritannia, som fremdeles bruker den gamle, praktfulle formen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg