Kong Charles 3. av Storbritannia krones i Westminster Abbey, London, i 2023
Storbritannia er det eneste landet i Europa som fortsatt holder på kroningsseremonien, senest ved kroningen av kong Charles 3. i 2023.
Kong Charles 3. av Storbritannia krones i Westminster Abbey, London, i 2023
Av /NTB.
Haakon 7. og Maud
Offisielt kroningsbilde av kong Haakon 7. og dronning Maud
Av /Nasjonalbiblioteket.
Lisens: CC BY 2.0

Kroning er en monarks høytidelige innvielse til sin stilling, i en seremoni der ett av elementene er at kronen plasseres på den nye monarkens hode.

Seremonien finner som regel sted i en kirke, hvor en biskop eller en annen fremstående geistlig i et kristent trossamfunn plasserer kronen på monarkens hode. Også salving inngår i den tradisjonelle kroningsseremonien. Kroningen er en markering av kirkens aksept og velsignelse av en ny monark. Historisk har det også vært et uttrykk for oppfatningen om at kongen eller keiseren hersket «av Guds nåde». Motstandere av kroning har derfor ment at ordningen passer dårlig sammen med tanker om folkesuverenitet eller demokrati.

De fleste europeiske monarkiene, inkludert Norge, har gått bort fra skikken med kroning. Det kan ha flere grunner, men er blant annet uttrykk for sekularisering. I Europa er det bare Storbritannia som fortsatt holder på kroningsseremonien, senest ved kroningen av kong Charles 3. i 2023.

Den første norske kongen som ble kronet, var Magnus Erlingsson i 1163, og den siste var Haakon 7. i 1906. Til erstatning for kroningen kom en ny skikk med kirkelig signing av nye norske monarker. Olav 5. og Harald 5. ble begge signet i Nidarosdomen.

Historie

Kroningen av Karl 5.
Karl 5. ble kronet i Bologna i 1530 av pave Clemens 7. Bildet er en freske fra cirka 1580 som forestiller Karl og Clemens til hest i forbindelse med kroningen.
Av .

Kristne kroningsseremonier utviklet seg tidlig i Bysants og den ortodokse kirke. I den vestlige, katolske delen av Europa ble enkelte germanske konger kronet av paven.

Pavens kroning av Karl den store til romersk keiser i Roma i 800 ble en viktig begivenhet. Etter ham kronet paven en rekke av de tysk-romerske keiserne gjennom middelalderen, og fram til og med Karl 5. i 1530. En vanlig oppfatning var at kroning var nødvendig for å oppnå keisertittelen, men det var i praksis ikke alle de tysk-romerske keiserne i middelalderen som ble kronet av paven.

I Norden kjennes kroning fra 1100–1200-tallet. De første kroningene her var av den norske kongen Magnus Erlingsson i Bergen i 1163 og Knud 4. i Ringsted i 1170. De senere norske kongene ble kronet enten i Bergen, Nidaros eller Oslo. Den siste kroning av en konge i Norge på vel 300 år, fant sted i Oslo i 1514 (Christian 2.).

Etter reformasjonen

Etter reformasjonen ble tradisjonen med kroning videreført også i den anglikanske kirke og i flere protestantiske kirker inkludert i Sverige og Danmark-Norge. Under lydriketiden (1537–1660) ble de danske kongene som hersket over Norge bare kronet i Danmark. Der hadde det utviklet seg en skikk hvor adelsmennene i det danske riksrådet tok del i kroningen, noe som kunne symbolisere adelens rett til å velge konge. Av den grunn ble kroningsseremonien avviklet under eneveldet. De danske kongene ble imidlertid salvet i kirken fram til 1849.

Unionstiden

Karl 13.s kroningsdrakt
Klærne Karl 13. av Sverige (fra 1814 også Karl 2. av Norge) bar da han ble kronet i Storkyrkan den 29. juni 1809.
Av /Göran Schmidt, Livrustkammaren (foto).
Lisens: CC BY SA 3.0

Den norske Grunnloven fra 1814 fastslo at kongen skulle krones og salves i Nidarosdomen i Trondheim, og paragrafen om kroning gjaldt gjennom hele tiden da Norge var i union med Sverige. Karl Johan var den første som ble kronet til norsk konge etter denne bestemmelsen. Også unionskongene Karl 15. (4.) og Oscar 2. ble kronet i Nidarosdomen, mens Oscar 1. ikke ble kronet som konge i Norge.

Unionskongene ble kronet som konge av Sverige i en separat seremoni i Stockholm. Oscar 2. var den siste av Sveriges konger som ble kronet.

Etter 1905

Kroningen i 1906

Trondheim 22. juni 1906. Kong Haakon og dronning Mauds kroning i Nidarosdomen.

Kroningen i 1906
Av /NTB Scanpix.

Etter unionsoppløsningen i 1905 ble Haakon 7. kronet til det selvstendige Norges konge i Nidarosdomen, 22. juni 1906. Siden har ikke norske monarker blitt kronet. Grunnlovens paragraf om kroning ble opphevet av Stortinget med stort flertall i 1908. Ordningen ble da oppfattet som foreldet og uegnet for et demokrati.

Etter at Olav 5. ble konge i 1957, mottok han i stedet signing fra Den norske kirke i Nidarosdomen 22. juni 1958. Kong Harald 5. ble også signet til sin gjerning i Nidarosdomen, 22. juni 1991.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg