baron

Baron er den laveste av høyadelens titler. I tidlig middelalder ble tittelen opprinnelig brukt i samme betydning som vasall. Senere betegnet tittelen den store baron, som igjen hadde vasaller under seg, men selv stod umiddelbart under kongen eller keiseren.

Faktaboks

uttale:
barˈon
etymologi:
fransk, av latin baro, egentlig et gammelt germansk ord for ‘fri mann’

I England gikk baron over til å betegne Overhusets verdslige medlemmer. Det brukes ikke i tiltale, idet en baron tiltales som Lord.

I Tyskland betydde tittelen lenge at innehaveren var friherre, det vil si at han stod umiddelbart under riket og keiseren.

I Sverige brukes baron ofte som tiltaleform for friherrer, men tittelen er ikke offisiell.

I Norge gav Magnus Lagabøte i 1277 lendmennene barontittel. Håkon 5 Magnusson avskaffet tittelen sammen med lendmannsverdigheten allerede i 1308, men de som da hadde tittelen, skulle beholde den til sin død. Under foreningen med Danmark ble det bare opprettet et eneste baroni i Norge, Rosendal i Hardanger, men det fantes flere titulære baroner.

Til Danmark kom tittelen da Christian 5 i 1671 opphøyde 31 menn til grever og baroner som skulle danne en høyadel, utmerket ved så store forleninger og særrettigheter at de helt kunne stille den gamle danske adel i skyggen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg