(til konkordant), overenskomst mellom den romersk-katolske kirke og en stat om deres innbyrdes rettigheter og forpliktelser. Konkordater blir nå oppfattet som statstraktater av folkerettslig karakter fordi pavestolen (Vatikanstaten) er anerkjent som en stat.

Det viktigste konkordat i middelalderen er det såkalte Worms-konkordat som 1122 ble sluttet mellom pave Calixtus 2 og keiser Henrik 5 og gjorde ende på den langvarige investiturstrid. Ved et konkordat 1438, den såkalte pragmatiske sanksjon i Bourges, fikk Frankrikes konge Karl 7 den gallikanske kirkes rettigheter høytidelig beseglet. Særlig fordelaktig for kronen var et konkordat 1516 mellom Frans 1 av Frankrike og pave Leo 10. I 1800-tallets politikk spilte konkordatene en fremtredende rolle. Av stor betydning ble det konkordat som Napoleon sluttet 1801 med Pius 7; ved det ble den katolske kirke, som var opphevet i Frankrike under revolusjonen, anerkjent av staten og tildelt rettigheter, men samtidig også stilt under statsmyndighetenes kontroll. I 1905 sa Frankrike opp konkordatet og innførte en fullstendig atskillelse av stat og kirke i landet. Etter den første verdenskrig ble en rekke konkordater sluttet, bl.a. med de nyopprettede statene Latvia, Litauen, Polen, Tsjekkoslovakia. I 1920 knyttet Vatikanet diplomatisk forbindelse med den tyske republikk, samtidig som forbindelsen med Frankrike ble gjenopptatt. Ved konkordatbestemmelsene i Lateranforliket 1929 fikk kirken utstrakte rettigheter i det fascistiske Italia, først og fremst i ekteskapslovgivningen. I 1933 ble det sluttet konkordat med bl.a. Østerrike og Tyskland. Både i Italia og særlig i Tyskland var det imidlertid svært vanskelig å få oppfylt disses bestemmelser, da kirkens interesser ofte støtte an mot den totalitære stat.

I moderne tid kan et konkordat på kirkens vegne bare avsluttes av pavestolen, i tidligere tider kunne slike overenskomster også sluttes mellom biskoper og verdslige landsfyrster.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.