Henrik 3. var konge av England fra 1216 til 1272, men satt i realiteten bare med makten i perioden 1234–1258. Han var sønn av Johan uten land (John Lackland) og Isabella av Angoulême.
Mens Henrik var umyndig, lå makten hos formynderne (William Marshall, jarlen av Pembroke og senere Hubert de Burgh, jarlen av Kent). Henrik overtok styret i 1234 og kom snart i strid med adelen, som klaget over kongens sløseri, harde skattlegging og påtagelige favorisering av utlendinger. Da Henrik lovte paven veldige summer til striden mot hohenstaufene, reiste baronene seg, sammen med den nye landadelen under Simon av Montfort, og kongen måtte gi dem stor makt (Oxford-provisjonene, 1258). Henriks sønn Edvard førte «kongepartiet» til seier igjen, beseiret Simon i 1265 og fikk i realiteten kongemakten deretter.
Henrik var fra 1236 gift med Eleonore av Provence. Han døde i Westminster i 1272 etter lang tids sykdom og ble etterfulgt av sønnen Edvard 1.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.