Domkapittel er presteskapet (prestekollegiet) ved en domkirke (katedral).

Faktaboks

Uttale
dåm-

Fra Augustins tid ble det skikk at prestene ved katedralene levde sammen under samme tak etter en felles regel i et klosteraktig fellesskap (latin vita canonica) som forutsatte sølibat. Domkapitlet ble først en fast institusjon på 800-tallet. Medlemmene av domkapitlet fikk etter hvert også navnet kanniker (latin canonici). Senere skjelnet man mellom regulære kanniker, som hadde felleseie, og sekulære kanniker med særeie. Den opprinnelige funksjonen til kannikene var i fellesskap å utføre gudstjenestene ved domkirken og bistå biskopen i styret av bispedømmet. Etter hvert fikk domkapitlene store inntekter og mange rettigheter, blant annet rett til å velge sin biskop. På Trientkonsilet på 1500-tallet ble den verdslige makten deres sterkt redusert.

I Norge vokste domkapitlene fram i forbindelse med opprettelsen av en egen norsk kirkeprovins på midten av 1100-tallet og en fastere organisering av bispedømmene. Gjennom reformasjonen ble det gamle kirkestyret avskaffet i Norge. Det fantes ikke lenger noe selvstendig kirkestyre; kirken ble underlagt statens styring, og domkapitlene mistet det meste av sin tidligere myndighet i kirkestyret. Men domkapitlene ble likevel opprettholdt etter at reformasjonen var innført i 1537.

Avviklingen var domkapitlene var en langsom prosess, og det er ikke entydig når det faktisk skjedde. Det er vanlig å si at domkapitlene i Norge i hvert fall eksisterte – riktignok i en sterkt redusert form – til inn på 1700-tallet.

Av de evangeliske kirker har den anglikanske beholdt domkapitlene – hver domkirke har her sine canons. Det samme gjelder, i sterkt endret skikkelse, den svenske kirke.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg