Domkapittel, presteskapet ved en domkirke (katedral). Fra Augustins tid ble det skikk at prestene ved katedralene levde sammen under samme tak etter en felles regel i et klosteraktig samliv (lat. vita canonica). Domkapitlet ble først en fast institusjon på 800-tallet. Medlemmene av domkapitlet fikk etter hvert også navnet kanniker (lat. canonici). Senere skjelnet man mellom regulære kanniker, som hadde felleseie, og sekulære kanniker med særeie. Etter hvert fikk domkapitlene store inntekter og mange rettigheter, bl.a. rett til å velge sin biskop. På Trientkonsilet på 1500-tallet ble deres verdslige makt sterkt redusert.

Gjennom reformasjonen ble det gamle kirkestyret avskaffet i Norge. Kirken ble underlagt statens styring, og domkapitlene mistet det meste av sin tidligere myndighet i kirkestyret. Av de evangeliske kirker har den anglikanske beholdt domkapitlene – hver domkirke har her sine canons – likeså (i sterkt endret skikkelse) den svenske kirke.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.