Sættargjerden i Tunsberg var en overenskomst inngått i 1277 mellom kongemakt og kirke i Norge, representert ved henholdsvis kong Magnus Lagabøte og erkebiskop Jon Raude. Sættargjerden betegner høydepunktet for kirkens makt i Norge i middelalderen.

Ved Sættargjerden gav kongen avkall på innblanding i valg av biskoper og abbeder, og kirken fikk skatte- og jurisdiksjonsprivilegier. Biskopen fikk rett til å utnevne prester, også ved de kongelige kapellene. Til gjengjeld gav erkebiskopen avkall på deltagelse i kongevalg.

Sættargjerden ble satt ut av kraft av formynderregjeringen for Eirik Magnusson, men stadfestet av Christian 1 (1458).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.