Sættargjerden i Tunsberg, overenskomst inngått 1277 mellom kongemakt og kirke i Norge (Magnus Lagabøte og erkebiskop Jon Raude); betegner høydepunktet for kirkens makt i Norge i middelalderen.

Ved Sættargjerden gav kongen avkall på innblanding i valg av biskoper og abbeder, og kirken fikk skatte- og jurisdiksjonsprivilegier. Biskopen fikk rett til å utnevne prester også ved de kongelige kapeller. Til gjengjeld gav erkebiskopen avkall på deltagelse i kongevalg.

Sættargjerden ble satt ut av kraft av formynderregjeringen for Eirik Magnusson, men stadfestet av Christian 1 (1458).

Denne artikkelen er hentet fra papirutgaven av leksikonet, utgitt i 2005-2007. Artikkelen hadde ingen navngitt forfatter, men en tilknyttet fagkonsulent.

Fagkonsulent for denne artikkelen var

Publisert på nett 14.02.2009. Det er siden gjort 1 endringer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.