Sættargjerden i Tunsberg var en overenskomst inngått i 1277 mellom kongemakt og kirke i Norge, representert ved henholdsvis kong Magnus Lagabøte og erkebiskop Jon Raude. Sættargjerden betegner høydepunktet for kirkens makt i Norge i middelalderen.

Ved Sættargjerden gav kongen avkall på innblanding i valg av biskoper og abbeder, og kirken fikk skatte- og jurisdiksjonsprivilegier. Biskopen fikk rett til å utnevne prester, også ved de kongelige kapellene. Til gjengjeld gav erkebiskopen avkall på deltagelse i kongevalg.

Sættargjerden ble satt ut av kraft av formynderregjeringen for Eirik Magnusson, men stadfestet av Christian 1 (1458).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.