Store norske leksikon
Sættargjerden i Tunsberg var en overenskomst inngått i 1277 mellom kongemakt og kirke i Norge, representert ved henholdsvis kong Magnus Lagabøte og erkebiskop Jon Raude. Sættargjerden betegner høydepunktet for kirkens makt i Norge i middelalderen.
Faktaboks
- Etymologi
- latin Compositio Tunsbergensis
- Også kjent som
-
Tønsberg-konkordatet
Ved Sættargjerden gav kongen avkall på innblanding i valg av biskoper og abbeder, og kirken fikk skatte- og jurisdiksjonsprivilegier. Biskopen fikk rett til å utnevne prester, også ved de kongelige kapellene. Til gjengjeld gav erkebiskopen avkall på deltagelse i kongevalg.
Sættargjerden ble satt ut av kraft av formynderregjeringen for Eirik Magnusson, men stadfestet av Christian 1 (1458).
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.