Tiende, kirkeskatt etter mønster fra Det gamle testamente (især 3 Mos 27,30). Tiende, som var ukjent i oldkirken, ble innført som kirkelig forordning på 500-tallet, som statlig påbud første gang i Frankerriket på 700-tallet. I Norge ble tienden innført av Sigurd Jorsalfare ca. 1120. Den skulle svares (oftest med 1/10) av all inntekt, gjerne i naturalia, og gikk i katolsk tid til biskop, prest og kirkebygning samt til de fattige (den såkalte bondelodd). På grunn av den nye type kirkeledelse ble bispetienden ved reformasjonen omgjort til en kongetiende og ble senere en grunnbyrde, samtidig som bondelodden falt bort. Tiende er nå opphevet eller avløst av andre skatteformer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.