Romersk (bysantinsk) dommer med lovrull. Marmorskulptur fra Afrodisias, ca. 450.

Istanbul arkeologiske museum

Lars Mæhlum. Begrenset gjenbruk

Romerrett, rettssystemet som utviklet seg i antikkens Roma i republikkens og keiserdømmets tid. Den romerske retts utvikling faller historisk i to perioder: den eldste formbundne nasjonal-romerske byrett under republikken, og den formfrie, smidige og mer internasjonale rett, som i keisertiden oppstod blant annet gjennom vekselvirkningen mellom romersk og gresk kultur.

Den opprinnelige romerrett, jus civile, var forbeholdt romerske borgere og sto i motsetning til jus gentium. Den sistnevnte gjaldt opprinnelig bare i forhold til fremmede (peregrini), men kom til å fortrenge jus civile etter som kretsen av romerske borgere ble utvidet og påvirkningen fra andre kulturformer (Hellas og Orienten) gjorde seg sterkere gjeldende.

Det er denne romerretten, utformet og kommentert av keisertidens store jurister, som ved å opptas i Justinians lovbok (Corpus juris civilis) har fått så stor betydning for rettsutviklingen og rettsforskningen like opp til våre dager, særlig på formuerettens område.

Den eldste rett bestod som i andre primitive samfunn av uskrevne sedvanerettsregler. De viktigste av disse reglene ble nedtegnet av decemvirene i tolvtavleloven (ca. 450 fvt.). Utviklingen fortsatte en tid på strengt nasjonal grunn ved folkeforsamlingens lover og senatbeslutninger. Prosessuelt fikk man en strengt formbundet legisaksjonsprosess, som forutsatte at det måtte finnes et prosessformular som passet på saksforholdet for at en sak skulle kunne komme opp for retten. I legisaksjonsprosessen var pretors virksomhet viktig, da det var han som valgte prosessformular for den enkelte sak.

Legisaksjonsprosessen gled etter hvert over i den mindre formbundne formularprosessen. Gjennom bypretorens edikter og de juridiske forfatteres jus respondendi (rett til å avgi betenkninger i rettstvister, bindende for dommeren) ble det skapt en elastisk, liberal og allmenngyldig rett, sterkt individualistisk anstrøket og særlig egnet til å fremme handel og kapitaldannelse.

De klassiske jurister, hvis forfattervirksomhet især har hatt betydning, er særlig Gaius, Papinianus, Ulpianus, Julius Paulus, Celsus og Salvius Julianus. Rettsvitenskapen nådde sitt høydepunkt på 100-tallet evt., og de enkelte forfatteres uttalelser ble til slutt tillagt formell lovskraft (særlig ved keiser Valentinian 3s sitatlov i 426 evt.) etter at de allerede lenge faktisk hadde vært lagt til grunn i praksis.

I 129 evt. avskaffet keiser Hadrian pretors lovgivningsmyndighet. Rettsutviklingen kom etter dette vesentlig til å bero på de keiserlige forordninger. På 500-tallet lot den østromerske (bysantinske) keiser Justinian utarbeide et stort samlet lovverk for hele riket. Det er dette verket som kalles Corpus Juris Civilis.

Med Romerrikets undergang tapte romerretten sin umiddelbare gyldighet for de land hvor germanerne satte seg fast. Romerrettens livskraft maktet likevel litt etter litt å gjøre seg gjeldende innenfor de fleste av de nystiftede samfunnene selv utenfor Romerrikets gamle grenser. Dette skjedde dels ved at romerretten øvde innflytelse på utformingen av den kanoniske rett, dels ved at Corpus Juris Civilis fremdeles gjaldt for den romerske befolkning i middelhavslandene, og endelig ved at den romerske privatrett ble resipert (opptatt som gjeldende rett) i Tyskland og Østerrike.

Utenfor det romerrettslige rettsområdet lå blant annet England (men ikke i samme grad Skottland) og de nordiske landene. Nordisk rett og enda mer rettsvitenskapen er imidlertid også atskillig påvirket av romerretten. I store deler av Tyskland opphørte romerrettens regler først å være umiddelbar rettskilde ved den tyske borgerlige lovbok som trådte i kraft i 1900.

  • Anners, Erik: Den europeiske rettens historie, 1983. Finn boken
  • Borkowski, Andrew: Textbook on Roman Law, 3rd ed., 2005. Finn boken
  • Michalsen, Dag: Romerrettsideologi, 2008. Finn boken
  • Stein, Peter: Roman Law in European History, 1999. Finn boken
  • Tamm, Ditlev: Romerret, 2. udg., 2009. Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.