Kristina Håkonsdatter

Høsten 1256 kom det en delegasjon fra kong Alfons 10. av Castilla og León til Tønsberg med anmodning om giftermål mellom Kristina og en av hans brødre. Ifølge Håkons saga gikk Håkon Håkonsson etter rådslagning med erkebiskopenen og «landets viseste menn» med på å gifte bort sin datter til den av brødrene til kong Alfons som hun og ledsagerne hennes likte best. Vinteren 1257/1258 dro Kristina sørover med et stort følge. Etter ankomsten til Spania falt valget på prinsen Don Felipe av Castilla. Kristina og Felipe ble viet 31. mars 1258 i katedralen Santa Maria la Mayor i Valladolid «med så stor ære som det kunne være i det landet», som det heter i sagaen.

I Norge var den spanske delegasjonen og det påfølgende ekteskapet åpenbart en stor hendelse. Den var resultatet av Håkons omfattende diplomatiske forbindelser med en rekke av Europas fyrster og markerte hans posisjon blant disse. Fra spansk side var formålet med ekteskapet primært å få sjømilitær støtte fra Norge i kampen mot de muslimske maurerne. Fra norsk side kan det ha vært betraktet som en måte å følge opp et korstogsløfte som Håkon avgav da han ble kronet i 1247. Som en direkte følge av ekteskapsavtalen ble det inngått en avtale mellom de to kongene om gjensidig militær støtte.

Sagaen gir en svært detaljert beskrivelse av reisen som Kristin og følget hennes foretok med skip via den østengelske havnebyen Yarmouth til Normandie i Nord-Frankrike og derfra videre sørover over land gjennom Frankrike til Narbonne ved Middelhavet og derfra videre via Barcelona og Burgos til Valladolid. Etter bryllupet flyttet Kristina med sin mann Felipe til Sevilla. Der døde hun imidlertid barnløs fire år etter. Ekteskapet fikk heller ikke på andre måter varige politiske følger.

Det har gjennom årene vært mange spekulasjoner om hvor Kristina Håkonsdatter ble gravlagt. Vi har ingen sikker informasjon om dette, men i arkivet til klosterkirken i Covarrubias nær Burgos, de spanske kongenes gravkirke, skal det befinne seg et manuskript som forteller at Felipe gravla sin kone i Covarrubias. Levningene av en ellers uidentifisert kvinne i en stor sarkofag der ble i 1958 gransket av en offisiell undersøkelsekommisjon som konkluderte med at det var prinsesse Kristina fra Norge som var gravlagt i den. Konklusjonen var basert på at kommisjonen mente det dreide seg om en høyreist ung kvinne, og på den øvrige informasjonen som forelå. På dette grunnlaget ble det satt opp en minnetavle i 1967.

Undersøkelsen av liket i sarkofagen ble imidlertid ikke utført av forskere med spesialkompetanse på dette feltet. At det virkelig er prinsesse Kristina fra Norge som er gravlagt i denne sarkofagen, er derfor langt fra sikkert. Bare en vitenskapelig undersøkelse med moderne metoder kan eventuelt bringe oss mer sikker kunnskap om dette.

En statue av Kristina Håkonsdatter står ved Slottsfjellet i Tønsberg.

• Kristin Håkonsdatter i Norsk biografisk leksikon
• Norge i høymiddelalderen