skutilsvein

Skutilsvein, eller bordsvein, var i norsk middelalder brukt om dem som vartet opp ved kongens bord. Ifølge Magnus Lagabøtes hirdskrå kom skutilsveinene nest etter lendmennene i rang, og tilhørte altså nest høyeste inndeling i kongens hird. Lendmenn og skutilsveiner var sammen hirdstyrere (hirðstjórar). I 1277 besluttet Magnus Lagabøte at skutilsveiner etter europeisk mønster skulle tituleres ridder og ha krav på tiltalen «herre».

Faktaboks

uttale:
skˈutilsvein
etymologi:
til norrønt skutill, ‘disk, fat’ og svein, ‘gutt’
også kjent som:
skutelsvein

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg