skutilsvein

Skutilsvein, eller bordsvein, var i norsk middelalder brukt om dem som vartet opp ved kongens bord. Ifølge Magnus Lagabøtes hirdskrå kom skutilsveinene nest etter lendmennene i rang, og tilhørte altså nest høyeste inndeling i kongens hird. Lendmenn og skutilsveiner var sammen hirdstyrere (hirðstjórar). I 1277 besluttet Magnus Lagabøte at skutilsveiner etter europeisk mønster skulle tituleres ridder og ha krav på tiltalen «herre».

Faktaboks

Uttale
skˈutilsvein
Etymologi
til norrønt skutill, ‘disk, fat’ og svein, ‘gutt’
Også kjent som
skutelsvein

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg