Ætt, slekt, slektsgruppe. I de gamle germanske samfunn, også i Skandinavia, regnet man at en persons slekt eller ætt (svarende til eng. sib, ty. Sippe) bestod av etterkommerne av hans åtte par tippoldeforeldre. Ætteorganisasjonen bygger altså på bilateral (kognatisk) avstamning – slektskap regnes både gjennom menn og kvinner (se slektskap). Likevel ble det lagt noe større vekt på slektskapet i mannslinjen enn i kvinnelinjen, idet slektninger på farssiden hadde arverett fremfor slektninger på morssiden, og menn fremfor kvinner innenfor samme slektskapskategori. Derved gikk retten til gård og grunn fortrinnsvis i arv fra far til sønn, og ættegården ble et aktivum som holdt eierens slekt samlet (jfr. odel, odelsrett).

Ætten utøvde i eldre nordisk rett flere sosiale funksjoner som senere ble overtatt av staten, f.eks. forsvar, rettshåndheving osv. (se blodhevn).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.