Alfons 10. den vise

Alfons 10. den vise var konge av León og Castilla fra 1252. Han regnes som en av de mest betydelige skikkelser innen europeisk middelalderkultur.

Som sønn av Beatris av Schwaben ble han valgt til tysk-romersk monark i 1157, under det store interregnum (1254–1273), men maktet ikke å overta styret og ble til slutt avsatt av stormennene i hjemlandet.

Mens han var konge, samlet Alfons om seg kristne, jødiske og muslimske lærde, som under hans ledelse skapte middelalderens viktigste kompilatoriske verk; det omfattet historiske, juridiske, naturvitenskapelige og litterære emner. Særlig kjent var lenge de alfonsinske tabeller til astronomisk bruk.

Blant Alfons' litterære verk må nevnes de vakre lovsanger til Jomfru Maria, skrevet på galisisk. Som leder av det store samleverket rettet og forbedret han medarbeidernes språk, og ble derved den virkelige skaper av kastiljansk prosa. I dag er det spesielt lovsamlingen Siete partidas som regnes som viktig i en større europeisk sammenheng, og som også påvirket Magnus Lagabøtes landslov i Norge.

Alfons' bror Felipe ble gift med Håkon Håkonssons datter og Magnus Lagabøtes søster, Kristina Håkonsdatter.