stallare

Stallare var i Norden i middelalderen en av de høyeste embetsmennene ved kongens hird. Stallarens opprinnelige verv var å bestyre den kongelige stallen og å sørge for kongens skyssferder. I Norge førte han ordet for kongen på tinget, var leder for hirden og dommer i hirdsaker. Stallaren hadde lendmanns rett.

Faktaboks

Uttale
stˈallare
Etymologi
norrønt stallari, av latin stabularius, ‘stallmester’

Etter 1299 nevnes embetet ikke lenger i kildene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg