Kristenrett, var i katolsk tid den del av norsk rett som gjaldt kirkeorganisasjonen, forholdet mellom kirken og det verdslige samfunn og brudd på kirkens moralbud, så langt disse ble støttet av lovbud. Før Magnus Lagabøtes tid utgjorde kristenretten en del av landskapslovene. Den første kristenrett skal Olav den hellige ha fått vedtatt av et ting på Moster, men den eldste som er bevart (i Gulatingsloven), er fra meget senere tid. Erkebiskop Jon Raude utarbeidet en særlig kristenrett i kanonisk ånd. Den ble godtatt av kong Magnus ved Tønsberg-konkordatet (Sættargjerden, 1277), men alt i Jons tid satt ut av kraft igjen. I den følgende tid ble både eldre og nyere kristenrett brukt om hverandre.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.