Kjøpstad, brukt om byer som hadde såkalte kjøpstadsprivilegier, dvs. forrettigheter fremfor bygdene til å drive handel eller andre næringsveier. Alt fra den store vesteuropeiske byvekst på 1100-tallet samlet handelen seg gjerne i byene, og for eneveldet var det en prinsippsak å lede inn- og utførsel gjennom kjøpstedene (se cirkumferens). Kjøpstadsprivilegiene falt bort etter hvert som handelen ble frigjort i løpet av 1800-tallet.

Etter en grunnlovsendring i 1952, da rikets inndeling ved stortingsvalg i særskilte kjøpstads- og landdistrikter ble opphevet, var det ikke lenger noen rettslig forskjell av betydning mellom kjøpsteder og andre byer (ladesteder). Betegnelsen kjøpstad (og ladested) gikk derfor av bruk og ble avløst av ordet by. I 1958, før den alminnelige revisjon av kommuneinndelingen, var det 44 kjøpsteder i Norge. Se også kommune.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.