Johan Sverdrup

Johan Sverdrup av Fri/※. Gjengitt med tillatelse

Johan Sverdrup (stående i midten) omgitt av en gruppe stortingspolitikere fra 1860-årene.

Sverdrup, Johan (Stortingspolitikere, 1860-årene) av Aschehoug/※. Gjengitt med tillatelse

Johan Sverdrup var en norsk politiker, og statsminister i Norge i perioden 1884-89. Han var født i Sem og sønn av J. Sverdrup. 

I 1841 ble han cand.jur og var sakfører i Larvik. I 1857 var han direktør i Norges Hypotekbank, statsrevisor i perioden 1860-81 og redaktør av Verdens Gang i årene 1876-78. Han var stortingsrepresentant for Larvik og Sandefjord i årene 1851-58, deretter fra Akershus amt til 1885, og odelstingspresident i perioden 1862-69.

Han var stortingspresident i årene 1871-84 og landets statsminister i perioden 1884-1889.

Helt fra sin første stortingstid søkte han et nært samarbeid med Ole Gabriel Ueland og bondeopposisjonen; hans mål var å få i stand en bred demokratisk liberal samling for å kunne gjennomføre store demokratiske merkesaker.

I 1859 deltok Sverdrup i stiftelsen av Reformforeningen og kom snart til å stå som leder for den samlede opposisjonen mot regjeringen, både i Stortinget og i folket. Dette gjorde seg særlig gjeldende etter at han i 1869 fikk i stand et forbund mellom de radikale og bøndene under Søren Jaabæks førerskap. Dermed var grunnlaget lagt for et organisert venstreparti; det skyldes i første rekke Sverdrups innsats at Venstre ble sveiset sammen til et stadig mer ensartet parti.

I 1884 stiftet han Norges Venstreforening og ble dens første formann.

Sverdrups politiske program var konsentrert om å skape størst mulig selvstendighet i forholdet til Sverige, og å kjempe mot Grunnlovens maktfordelingslære som gjorde regjeringen til en statsmakt sidestilt med Stortinget. Han hevdet at all makt burde samles i Stortingets hender og at regjeringen burde være helt under parlamentarisk kontroll. For å tvinge gjennom et parlamentarisk styresett ønsket han en grunnlovsendring som skulle gi statsrådene adgang til Stortinget.

Etter at regjeringen Selmer var dømt av riksretten i 1884 og Aprilministeriet tvunget til å gå av, ble Sverdrup statsminister i Norges første venstreregjering i juni 1884.

Sverdrup gjennomførte nå to av Venstres programsaker, nemlig jury i straffesaker og en utvidelse av stemmeretten. Regjeringens lovforslag om kirkelige menighetsråd og menighetsmøter i 1886 vakte sterk motstand innenfor hans eget parti og bidrog til splittelsen av Venstre i 1888 i det Moderate Venstre, som støttet regjeringen, og det «rene» Venstre. Splittelsen førte igjen til at Sverdrup gikk av som statsminister i 1889.

Sverdrup var også sjef for Marinedepartementet i perioden 1884–85, Armédepartementet i 1885 og for det nyopprettede Forsvarsdepartementet i årene 1885–89.

  • Koht, Halvdan: Johan Sverdrup, 1918–1925, 3 b., Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.