Johan Sverdrup

Johan Sverdrup av Fri/※. Gjengitt med tillatelse

Johan Sverdrup (stående i midten) omgitt av en gruppe stortingspolitikere fra 1860-årene.

Sverdrup, Johan (Stortingspolitikere, 1860-årene) av Aschehoug/※. Gjengitt med tillatelse

Johan Sverdrup var en norsk politiker, og statsminister i Norge i perioden 1884-89. Han var født i Sem og sønn av J. Sverdrup. 

I 1841 ble han cand.jur og var sakfører i Larvik. I 1857 var han direktør i Norges Hypotekbank, statsrevisor i perioden 1860-81 og redaktør av Verdens Gang i årene 1876-78. Han var stortingsrepresentant for Larvik og Sandefjord i årene 1851-58, deretter fra Akershus amt til 1885, og odelstingspresident i perioden 1862-69.

Han var stortingspresident i årene 1871-84 og landets statsminister i perioden 1884-1889.

Helt fra sin første stortingstid søkte han et nært samarbeid med Ole Gabriel Ueland og bondeopposisjonen; hans mål var å få i stand en bred demokratisk liberal samling for å kunne gjennomføre store demokratiske merkesaker.

I 1859 deltok Sverdrup i stiftelsen av Reformforeningen og kom snart til å stå som leder for den samlede opposisjonen mot regjeringen, både i Stortinget og i folket. Dette gjorde seg særlig gjeldende etter at han i 1869 fikk i stand et forbund mellom de radikale og bøndene under Søren Jaabæks førerskap. Dermed var grunnlaget lagt for et organisert venstreparti; det skyldes i første rekke Sverdrups innsats at Venstre ble sveiset sammen til et stadig mer ensartet parti.

I 1884 stiftet han Norges Venstreforening og ble dens første formann.

Sverdrups politiske program var konsentrert om å skape størst mulig selvstendighet i forholdet til Sverige, og å kjempe mot Grunnlovens maktfordelingslære som gjorde regjeringen til en statsmakt sidestilt med Stortinget. Han hevdet at all makt burde samles i Stortingets hender og at regjeringen burde være helt under parlamentarisk kontroll. For å tvinge gjennom et parlamentarisk styresett ønsket han en grunnlovsendring som skulle gi statsrådene adgang til Stortinget.

Etter at regjeringen Selmer var dømt av riksretten i 1884 og Aprilministeriet tvunget til å gå av, ble Sverdrup statsminister i Norges første venstreregjering i juni 1884.

Sverdrup gjennomførte nå to av Venstres programsaker, nemlig jury i straffesaker og en utvidelse av stemmeretten. Regjeringens lovforslag om kirkelige menighetsråd og menighetsmøter i 1886 vakte sterk motstand innenfor hans eget parti og bidrog til splittelsen av Venstre i 1888 i det Moderate Venstre, som støttet regjeringen, og det «rene» Venstre. Splittelsen førte igjen til at Sverdrup gikk av som statsminister i 1889.

Sverdrup var også sjef for Marinedepartementet i perioden 1884–85, Armédepartementet i 1885 og for det nyopprettede Forsvarsdepartementet i årene 1885–89.

  • Koht, Halvdan: Johan Sverdrup, 1918–1925, 3 b., Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.