sevje

Sevjen tjener som næring ved knoppenes vekst og utvikling og senere for veksten av de helt unge bladene. Hvis en gren eller stamme av bjørk skjæres over, vil sevjen piple frem som en søt væske fra snittflaten. Blødningen viser at sevjen står under trykk i ledningsbanene. På den tiden av året når bladene mangler, er det liten fordamping av væske fra planten (transpirasjon), og derfor liten bevegelse av væsken i ledningsbanene.

Sevje inneholder sukker, nitrogenholdige organiske forbindelser og uorganiske ioner. Det meste av den organiske næringen stammer fra lagre av blant annet stivelse, som finnes i levende celler i vedvevet (parenkym og margstråler). Om våren spaltes stivelsen til sukker, som vandrer inn i ledningsbanene.

Bjerkesaft er sevje fra bjørketrær og er en sukkerblanding som inneholder rundt 1–2 prosent sukker. Om våren kan man kan se bjerkesaft som drypper fra skader i barken på greiner. Bjerkesevje inneholder mest glukose (druesukker), og fruktose (fruktsukker), begge i konsentrasjon på rundt 2–5 gram per liter, men derimot lite sukrose (mindre enn ett gram per liter). Sukrose er en vanlig transportform for sukker i planter, men ikke når det gjelder bjerkesaft. Bjerkesaften inneholder noe galaktose, og sukkeralkoholet myo-inositol. Myo-inositol kan binde mineralnæring, blant annet fosfat. Man finner også organiske syrer og frie aminosyrer.

Bjerkesaft kan tappes fra bjørketrær, og via oppkonsentrering danne bjerkesirup.

• sevjelag