Sevje, en næringsrik saft som om våren finnes i de ytre delene av veden hos trær og busker. Den inneholder sukker, nitrogenholdige organiske forbindelser og uorganiske ioner. Det meste av den organiske næringen stammer fra lagre av bl.a. stivelse, som finnes i levende celler i vedvevet (parenkym og margstråler). Om våren spaltes stivelsen til sukker som vandrer inn i ledningsbanene. Sevjen tjener som næring ved knoppenes vekst og utvikling og senere for veksten av de helt unge bladene. Hvis en gren eller stamme av bjørk skjæres over, vil sevjen piple frem som en søt væske fra snittflaten. Blødningen viser at sevjen står under trykk i ledningsbanene. På den tiden av året, når bladene mangler, er det liten transpirasjon, og derfor liten bevegelse av væsken i ledningsbanene.

Bjerkesaft er sevje fra bjerketrær og er en sukkerblanding som inneholder ca. 1-2%  sukker.  Man kan observere bjerkesaft om våren som drypper fra skader i barken på greiner. Bjerkesevje inneholder mest glukose (druesukker), og fruktose (fruktsukker), begge i konsentrasjon ca. ca. 2-5 g/l, men derimot lite sukrose (mindre enn 1 g/l). Vanligvis er sukrose en vanlig transportform for sukker i planter, men ikke når det gjelder bjerkesaft. Bjerkesaften inneholder  noe galaktose, og sukkeralkoholet myo-inositol. Myo-inositol kan binde mineralnæring bl.a. fosfat. Man finner også organiske syrer og frie aminosyrer. Bjerkesaft kan tappes fra bjerketrær, og via oppkonsentrering danne bjerkesirup.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.