Nitrogen er eit livsnødvendig grunnstoff fordi det er ein viktig bestanddel i protein, nukleinsyrer, enzym, vitamin og hormon. Nitrogen er viktig for ein rekkje sambindingar som har innverknad på energiomsetninga og funksjonen til nervesystemet vårt. Eit menneske har behov for 4–4,5 kg nitrogen i året. Når vi pustar inn eit oksygenmolekyl, kjem det inn frie nitrogenmolekyl i tillegg. Nitrogen har vanskeleg for å løyse seg i blodet, og dermed forsvinn det ut av lungene når vi pustar ut. Det inngår i eit krinsløp mellom den uorganiske og organiske/biologiske naturen.
På landjorda treng ein ikkje tenkje så mykje på at vi pustar inn nitrogen, men problem kan oppstå ved til dømes dykking. Årsaka er at det er høgare trykk under vatn enn over vatn. Når lufttrykket aukar, blir nitrogenet meir løyseleg. Det kan vere farleg, for nitrogenet følgjer blodbanen og kan kome opp til hjernen. Dykkarsjuka forsvinn når dykkaren kjem opp til overflata att, men oppstiginga må ikkje gå for fort. Når trykket fell, blir nitrogen som var løyst i blodet omdanna til nitrogengass, som kan gi nitrogengassbobler i blodet.
Nitrogensambindingar er viktige for plantane, då plantar kan ikkje hente nitrogen frå lufta, men må hente det frå jordsmonnet. Det var dermed eit stort framsteg då ein lærte å hente nitrogen ut frå lufta og bruke det til å lage kunstgjødsel. Utan kunstgjødsel hadde ikkje jorda gitt oss så store avlingar som vi får i dag. Plantane tek opp nitrogen frå uorganiske nitrogensambindingar, og det blir bygd inn i proteina til plantane (nitrogenassimilasjon). Ved ròte av plantar blir ein del av nitrogenet ført tilbake til jorda i form av uorganiske nitrogensambindingar og blir igjen tilgjengeleg for plantar.
Det frie nitrogenet i lufta deltek òg i krinsløpet ved at nitrogen kan opptakast av enkelte mikroorganismar som lever fritt i jorda, til dømes Azotobacter eller Clostridium, eller i rotknollane til belgplantane (sjå belgplantebakteriar). Omvendt vil nedbrytning av protein gi nitrogen og nitrogenholdige gassar til atmosfæren.
Menneska står i dag for over halvparten av omsetninga av nitrogen i naturen. Mykje bruk av kunstgjødsel kan føre til at det blir danna lystgass, ei sambinding av nitrogen og oksygen. Lystgass har større negativ verknad for klimaet enn CO2 og bidreg til den globale oppvarminga. Lokalt kan nitrogenbalansen forskyvast, til dømes ved intensiv dyrking av plantar eller ved bruk av for mykje kunstgjødsel.
Kommentarar
Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logga inn for å kommentere.