Spiring, hos planter vil si utvikling fra frø til kimplante.

Spiringen innledes ved at frøet tar opp vann, en rent fysisk prosess, som også foregår i døde frø. Vannopptaket skjer med stor kraft, frøet sveller, og i frøet oppstår et stort svellingstrykk som fører til at frøskallet sprenges. Ved hydratisering (vanntilførsel) av protoplasma i cellene aktiviseres enzymer, og stoffomsetning kommer i gang. Lagringsstoffer, som oftest er stivelse, men hos mange planter også fett eller protein, spaltes til mindre molekyler. Stivelse spaltes til sukker, fett til glyserol og fettsyrer, protein til aminosyrer. Den videre nedbryting av disse stoffene skjer ved respirasjonen, som øker sterkt i intensitet under frøspiringen. Ved denne prosessen frigjøres energi som brukes under kimplantens vekst og stoffproduksjon. Lagringsstoffene finnes oftest i frøhviten (endospermen) eller i kimbladene, mens veksten vesentlig foregår i rotspissen og skuddspissen hos kimen. Det skjer derfor en transport av sukker, aminosyrer m.m. fra lagringsvevet til forbruksstedene. Det første synlige resultat av spiringen er at kimroten bryter frem og begynner veksten nedover i jorden. Litt senere kommer også kimknoppen med de første bladene til syne. I lys blir disse grønne, og vil etter en viss tid få stor nok fotosyntese til å forsyne planten med organiske stoffer. Da regnes spiringsfasen som avsluttet.

Frøspiring er avhengig av mange faktorer. Vann er allerede nevnt som den primære faktoren for å starte spiringen. Fordi planten er avhengig av respirasjonsenergi, vil også temperaturen spille en avgjørende rolle. Kravet til temperatur varierer sterkt mellom arter, men er stort sett tilpasset de naturlige forholdene som plantene vokser under. Arktiske planter og fjellplanter har lavere krav til temperatur enn planter fra tempererte strøk, mens de høyeste temperaturkravene finnes hos tropiske planter. De fleste planter må ha tilførsel av oksygen, og hos mange arter er spiringen også avhengig av lys. Hos de fleste kulturplanter vil frøet kunne spire så snart det er modent, men hos de fleste av våre ville planter kan spiringen først skje etter at frøet har vært gjennom en periode med lav temperatur (0–+5 °C er oftest mest virksomt). Dette hindrer plantene fra å spire allerede om høsten og derved utsette de unge plantene for en hard vinter. Hos noen arter hindres spiringen en viss tid pga. hardt frøskall eller av hemmende stoffer som finnes i frøet eller frukten.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

13. september 2013 skrev Thor Johansen

Dersom en høster frø av sumpplanter som har krypende stengler , f.eks Grøftesoleie, for formering, må disse holdes fuktig mens de kjøles ned eller beholder de spireevnen om de tørkes på vanlig måte, fuktes og kjøles før såing ettervinter eller vår.

Endel viltvoksende planter kan jo være aktuelle i konstruerte regnbed og da kan produksjon fra frø være aktuelt.



mvh

Thor Johansen

Landskapsarkitekt

20. september 2013 svarte Halvor Aarnes

Generelt kan man høste og tørke frø fra de fleste planter. Dette gjelder også frø fra sumpplanter (amfifyter) som vokser langs vannkanten til hav, sjøer, elver eller dammer, inkludert grøftesoleie (Rhamnus flammula). Når frøene er godt tørket , vanninnhold ca. 5%, så kan de oppbevares tørt og kjølig. Mange tørre frø tåler også lagring i fryseboks. Imidlertid er de fleste frø spiretrege like etter høsting og i hvile (frøhvile), og noen trenger ettermodning. En god strategi for å få frø fra ville planter i våre strøk til å spire er å legge dem fuktig og kaldt utendørs om vinteren ca. 3 måneder (våtstratifisering). Best temperatur er fra 0-5oC, men mange tåler også frost. Slik våtstratifisering kan gjøres med nylig høstet frø, men også med frø som har vært lagret tørt. Det betyr at det som regel er for kort tid med fuktig kuldebehandling om frøene sås på ettervinteren eller vår. Det beste er å starte om høsten, hvis man ikke har en form for kjølelager. Dette er det generelle. Imidlertid kan mange frø ha helt spesielle krav til omgivelsene for å kunne gi god spiring.



Halvor Aarnes

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.