Askeskuddsyke er en sykdom som kan drepe blad, skudd, grener og stamme på ask.

Den er forårsaket av soppen Hymenoscyphus pseudoalbidus, med konidiestadiet Chalara fraxinea. På norsk kalles soppens fruktlegemer askeskuddbeger. Det er hvitaktige, ca. 2-10 mm store begre, og finnes på døde askeblad på bakken. Soppens sporer spres med vind til bladene på ask.

Bladene infiseres og gradvis drepes og faller av. Den kan vokse videre gjennom bladstilken og inn i skuddet, og drepe deler av av barken i løpet av vinteren. Om våren kan man se dette som små brune partier, nekroser. Som regel stopper videre utvikling opp. Men det blir lett mange slike infeksjoner på skuddene, slik at de dør og nye blad ikke utvikles. Resultatet er at treets krone blir ganske glissen for blad, med mange døde skudd og grener. Det kan også dannes større sår på stammen. Sterke angrep kan føre til at treet dør, men dette tar vanligvis flere år, med mange nye nye infeksjoner hvert år. Store trær kan holde seg i live i mange år, men unge småtrær kan dø i løpet av et par år. Det ser ut til å være store individuelle forskjeller i hvor kraftig et tre blir skadet. Over korte avstander spres soppen med sporer, over lengre avstander med infiserte trær eller deler av trær.

Askeskuddsykes ble påvist for første gang i Norge på Østlandet i 2008, trolig har den vært i landet et par år før det. Den har spredt seg meget hurtig rundt kysten, og finnes nå helt opp på Nord-Vestlandet, og er fortsatt i spredning nordover. Man antar at soppen har sin opprinnelse i Japan. I Europa ble den påvist først i Polen på 1990-tallet, og i løpet av få år har den spredt seg til mange naboland, hvor den har gjort stor skade. Trolig har sykdommen fulgt med infiserte asketrær som er blitt importert til Norge til planteskoler en tid før den ble påvist i 2008.

Det er ikke kjent om noen kjemiske midler kan bekjempe soppen, og man har derfor satset på foredling og utvalg av trær som viser resistens. Artsdatabanken har rødlistet ask fordi så stort antall trær er blitt drept av askeskuddsyke.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.