Nitrifikasjon, biologisk omdannelse av ammoniakk, ammonium og enkle organiske forbindelser til nitrat, er en viktig del av nitrogenomsetningen i jorden, fordi de høyere plantene tar opp nitrogen vesentlig i form av nitrat (jfr. nitrogenassimilasjon). På den annen side vaskes nitrat lett ut, mens ammonium bindes til jordkolloidene. Prosessen har to faser. Først oksideres ammonium av nitrittbakterier, Nitrosomonas, til nitritt, som av nitratbakterier, Nitrobacter, oksideres videre til nitrat. Disse bakteriene (nitrifikasjonsbakterier, tidl. kalt nitrobakterier) er autotrofe. De får sin energi fra nitrifikasjonen. Denne er særlig basert på ammoniakken som dannes ved nedbryting av nitrogenholdig organisk stoff (råtning og formolding). Den foregår best i dyrket jord, spesielt i god moldjord. Nøytral reaksjon (pH omkring 7) er gunstigst, men nitrifikasjon foregår også i sur jord.

I løvskog foregår en betydelig nitrifikasjon, i barskog bare i den beste mold. Store mengder fersk husdyrgjødsel eller uomdannet plantemateriale i jorden hemmer nitrifikasjonen og fremmer veksten av heterotrofe mikroorganismer, som utnytter lett tilgjengelige karbohydrater og samtidig opptar både ammoniakk og nitrat i konkurranse med de grønne plantene, som da vantrives. Nitrogenet som bindes på denne måten, kan bli tilgjengelig for plantene når de heterotrofe mikroorganismene dør.

Nitrifikasjon brukes også i rensing av avløpsvann, se nitrogenfjerning.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.