Modell av ammoniakkmolekylet

av Bjørn Pedersen. Gjengitt med tillatelse

NH3, fargeløs gass med stikkende lukt; lett løselig i vann, en volumdel vann løser 700 volumdeler ammoniakk ved alminnelig trykk og temperatur. Kokepunkt −33,4 °C, smeltepunkt −78 °C. Ammoniakk reagerer med syrer og gir ammoniumsalter. Når organiske nitrogenholdige forbindelser råtner dannes ammoniakk, se ammoniakkdannelse.

Flytende ammoniakk brukes i noen kjøleskap pga. sin store fordampningsvarme (23,4 kJ/mol ved kokepunktet). Det meste av ammoniakken som produseres brukes til fremstilling av mineralgjødsel (ammoniumsalter og nitrater). Vannløsninger av ammoniakk reagerer basisk og brukes derfor i enkelte vaskemidler (salmiakkspiritus). Ammoniakk brukes i jordbruket til behandling av halm, se ammoniakkbehandling og ensilering.

Ammoniakk produseres i vesentlig grad (75 % av verdensproduksjonen) etter Haber-Bosch-metoden der nitrogen i luften reagerer med hydrogen etter reaksjonsligningen:

N2(g)+ 3H2(g) -> 2NH3(g)  ΔH = -92,2 kJ

Det fysikalsk-kjemiske grunnlag for metoden ble lagt av Fritz Haber. Fordi reaksjonen skjer under volumkontraksjon og varmeutvikling, vil utbyttet bli bedre jo høyere trykk og jo lavere temperatur den foregår ved. Vanlig reaksjonstemperatur er ca. 350–600 °C og trykk ca. 150–300 atm. Det brukes en jernbasert katalysator for å oppnå tilstrekkelig reaksjonshastighet ved denne temperaturen. Etter å ha passert katalysatoren, avkjøles gassblandingen, som da inneholder ca. 17 % ammoniakk, slik at denne går over til væske. Det nitrogenet og hydrogenet som ikke har reagert, føres tilbake i prosessen. Hydrogengassen som brukes i prosessen fremstilles i dag fra naturgass. Tidligere anlegg basert på kull eller elektrolyse av vann er blitt uøkonomiske.

Noe ammoniakk produseres også etter Casale- eller Claude-metoden. Disse er i prinsippet relativt like Haber-Bosch-metoden, men går ved mye høyere trykk, hhv. ca. 850 bar og ca. 1000 bar og ved en temperatur på rundt 500 °C. Casale-metoden er oppkalt etter Dr. Luigi Casale (1882–1927). Den første ammoniakkproduksjonen med Casale-metoden ble startet i 1923 av Asahi i Japan, mens det sveitsiske produksjonsfirmaet Ammonia-Casale (grunnlagt i Lugano 1921) startet ammoniakkproduksjon etter metoden i 1925. Prosessen er senere blitt modifisert flere ganger. Claude-metoden er oppkalt etter den franske oppfinner og kjemiker Georges Claude (1870–1960) som fant opp metoden omkring 1917.

Ammoniakkproduksjonen hos Yara  benytter Haber-Bosch-metoden. Ammoniakken brukes for en stor del i gjødselproduksjonen (ammoniumnitrat og urea). 

Før ble kalk-kvelstoff-metoden etter Adolf Frank og Nicodemus Caro brukt, der kalsiumcyanamid, CaCN2, spaltes av overhetet vanndamp under dannelse av ammoniakk.

▶ Les om fysiologiske virkninger av ammoniakk i Store medisinske leksikon.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.