badstue

Badstuen var normalt innredet med en oppmurt røykovn av naturstein midt på gulvet uten røykavtrekk. Langs veggene var det bygd benker, paller/hjeller, til å sitte på. Da badstuen ble omgjort til tørkehus, ble innredningen i hovedsak bevart, men noe endret idet det gjerne ble bygd flere benker over hverandre og benkene ble gjort noe bredere og dessuten utstyrt med karmer.

I Finland holdt tradisjonen med badstubading seg gjennom århundrene, og har nå en meget stor utbredelse og er en del av finsk kultur. I den finske badstuen, saunaen, kan temperaturen være 100 °C og mer, man bruker massasje med bjørkeris og avslutter med et kaldt bad. I 1930-årene fikk denne formen for badstubading en renessanse i Norge, ikke minst takket være langrennsløperen og badstue-forkjemperen Trygve Brodahl.

I dag er badstuer moderne konstruksjoner, som oftest bygget som del av offentlige bade- eller sportsanlegg eller hoteller, ikke frittliggende bygninger. Mange badstuer finnes også i private hjem eller hytter, ofte i form av fabrikkferdige romelementer, som plasseres i nær tilknytning til bade- og omkledningsrom, og med en størrelse på om lag 1,5 x 2 meter. Oppvarming baseres på spesielle elektriske ovner med et åpent steinlager som man kaster vann på.

• spa
• badstubad
• bad