hønsehauk

Hønsehauk, fugleart i haukefamilien. Hannen på ca. 600–1100 gram er bare halvparten så tung som hunnen på ca. 900–2000 gram. Vingespenn ca. 100–130 cm. Oversiden gråbrun, undersiden hvit med smale, mørke tverrstriper hos fullvoksen fugl. Inntil ca. to år gammel har ungfuglen mer gulhvit underside med langsgående, mørke dråpeflekker. Lang, gul og naken tars. Relativt brede og korte vinger, og lang hale med mørke tverrbånd.

En relativt vanlig dagrovfugl, men sees likevel sjelden. Sees omtrent aldri i seilflukt (motsatt fjell- og musvåk), men skyter under jakt lynfort frem fra tett skog i lav flukt. I Norge har den tilhold i tett skog over det meste av landet.

Reiret legges i et stort tre i storvokst skog. De 3–4 eggene ruges i 35–38 dager, og ungene forlater reiret etter ca. 40 dager.

Antall utbetalte skuddpremier for hønsehauk per år i Norge sank fra over 4000 før 1918 til vel 1700 omkring 1960. Fra 1964–70 var årsgjennomsnittet 662 felte hønsehauk. Siden 1971 har den vært totalfredet med små, lokale unntak. Den norske bestanden teller i dag trolig 2000–3000 par. Enhver skuddpremie er bortfalt. Stand-, streif- og trekkfugl. Utbredt med flere underarter over store deler av den nordlige halvkule.