kattugle

Kattugla er utbredt i det meste av Europa til nordvestlige Afrika, og Sentral-Asia til Kina. Hekker i Norge nord til Nord-Trøndelag. Mest tallrik er den langs kysten, men påtreffes også oppover i dalførene på Østlandet, Sørlandet og i Trøndelag. Kattuglene er kjent som svært stedtro og oppholder seg i hekketerritoriet gjennom hele året. Ungfuglene etablerer seg vanligvis i nærheten av oppvekstområdet.

Kattugla er mest vanlig i lavlandets kulturlandskap og påtreffes derfor gjerne i nærheten av folk. Større hager, parker og alleer med store trær blir også gjerne preferert i forbindelse med hekking. Hekker oftest i hule trær, men gjerne også i tilstrekkelig store fuglekasser. Av og til kan også kråke- eller skjærereir fungere som reirplass. De 2–6 eggene legges vanligvis i slutten av mars eller tidlig i april, men av og til også tidligere. Eggene ruges i 28–30 døgn. Som hos andre ugler starter ruginga allerede når det første egget er lagt. Det blir derfor betydelig forskjell i størrelse på ungene, særlig når det er store kull. Ungene forlater reiret etter 29–32 døgn. Kattuglene er ikke så avhengig av smågnagere som mange av de andre ugleartene. Den er i likhet med hubro, slagugle og spurveugle en såkalt generalist. I tillegg til smågnagere lever den av fugl, spissmus, amfibier, større insekter og meitemark. Dette gjør det også mulig å gå til hekking i år med liten tilgang på smågnagere. Variasjonen fra år til år i antall hekkende par er derfor mindre hos kattugle enn hos de fleste andre uglene våre. I år med liten tilgang på smågnagere er imidlertid kullstørrelsen lav, med typisk 2–3 egg. Kattuglene kan være aggressive på hekkelokalitetene, og da særlig like før ungene forlater reiret.

Ifølge gammel overtro varslet det død hvis en kattugle i nærheten skrek «kle-i-hvitt».

• BirdID: Faktaside om kattugle