kattugle

Kattuglenes fjærdrakt viser større variasjon enn hos de andre uglene. Grunnfargen varierer fra gråbrun til rødbrun. I noe grad er denne fargevariasjonen geografisk betinget, men det er også betydelig variasjon innenfor samme område. Undersiden er lys med mørke lengdestriper. Ryggsida vatret med mørke streker. Hodet er stort og rundt med nokså lyst og ensfarget ansikt. To lyse bånd på issen som går sammen over nebbet er karakteristisk.

Sammen med den betydelig større slagugla er kattugla den eneste av uglene i Norge med helt sorte øyne. I flukt kjennes kattugla på avrundete og ganske korte vinger i forhold til kroppsstørrelsen. Stjerten har diffuse tverrbånd, og er som hos de fleste uglene kort. Fjærdrakten er lik hos hann og hunn, men hunnen er noe større og tyngre.

Allerede i januar synger kattugla, men den er vanligvis mest aktiv fra andre halvdel av februar. Til forskjell fra de fleste andre ugler synger også kattuglene gjerne på høsten. Kattugla har mange forskjellige lyder, men den klassiske vårsangen til hannen er svært karakteristisk. Den innledes med et dypt langtrukket, «hooo» som etter cirka 5 sekunder etterfølges av en markert tone «kokk». Denne etterfølges så umiddelbart av en skjelvende synkende tonerekke som varer i 1–2 sekunder. Sangen blir beskrevet på følgende måte: «hoo..........kokk ho'o'o'o'o'o'o'».

Kattugla har også en karakteristisk skarp lokketone som er skarp og som blir beskrevet med «ku'vitt eller i' vitt». I stille vær kan kattuglas sang høres 2–3 kilometer.

Kattuglas ville og dramatiske lydytringer blir ofte benyttet i filmer.

Kattugla hekker over hele Europa, inkludert Storbritannia, nordvestlige Afrika, og østover i løvskogsbeltet i Sentral-Asia til Kina og Korea. I Norge hekker den nordover til og med den nordlige delen av Trøndelag.

Kattugla er mest tallrik i lavlandet, men påtreffes også oppover i dalførene på Østlandet, Sørlandet og i Trøndelag. Den foretrekker eldre løvskog, men den finnes også i blandingsskog. Kattugla har gjerne tilhold nær bebyggelse, i større hager og parker med store trær og i kulturlandskapet.

Den norske hekkebestanden blir vurdert til å være nokså stabil, og ble i 2015 estimert til fra 2500 til 6000 par.

Kattugla er en generalist. Den tar alt fra store insekter (som biller og gresshopper), meitemark og snegler til amfibier, fugl, spissmus og smågnagere. Kattugla er derfor ikke så avhengig av tilgangen på smågnagere som mange av de andre uglene. Det synes imidlertid som at kullstørrelsen blir regulert av tilgangen på smågnagere.

Kattugla hekker i hule trær, men tar også gjerne i bruk store fuglekasser. Av og til kan den også hekke på toppen av brukne trær og i kråke- eller skjærereir. De 2–6 eggene legges vanligvis i mars eller tidlig i april, men av og til også tidligere. Eggene ruges av hunnen i 28–30 døgn.

Som hos andre ugler starter ruginga allerede når det første eller det andre egget er lagt. Det blir derfor betydelig forskjell i størrelse på ungene, og da særlig når det er store kull. Ungene forlater reiret etter fire uker. De er da enda ikke flygedyktige, men klatrer ved hjelp av nebbet rundt i trær. Dersom de skulle falle ned på bakken vil de også kunne ta seg opp i treet igjen. Ungene er avhengig av å bli matet av foreldrene i to til tre måneder etter at de har forlatt reiret. Vær oppmerksom på at kattuglene kan være svært aggressive på hekkelokalitetene, og da særlig like før ungene forlater reiret.

Kattuglene er svært stasjonære og oppholder seg i territoriet gjennom hele året. I løpet av den første høsten må ungfuglene finne fram til egne territorier. De drar imidlertid ikke langt, og resultater fra ringmerking viser at ungfuglene som regel er etablert bare få kilometer fra sine oppvekstområder.

Eldste kjente individ i Norge er 21 år. Dødeligheten er imidlertid stor, også hos de voksne. De er utsatt for å kollidere med tekniske installasjoner, linjenett (elektrokusjon) og påkjørsler. Det er heller ikke uvanlig at kattugler faller ned i piper på bygninger og forulykker på den måten.

Ifølge gammel overtro varslet det død hvis en kattugle i nærheten skrek ku'vitt eller «kle-i-hvitt». Det fortelles fra gamle dager at når folk hørte kattugla mente de at det måtte være onde makter som var på ferde.

• ugler
• fugler i Norge

• BirdID: Faktaside om kattugle