Kristtorn, Ilex aquifolium, eviggrønt tre i kristtornfamilien. Vanligvis 2–5 m høyt, men det er funnet trær på opp til 17 m. Oftest egne hann- og hunntrær (særbu). Bladene er tykke og stive, blankt glinsende og med grove torner i kanten og spissen. På eldre trær kan bladene være uten torner. Hvite, velluktende blomster og korallrøde, kulerunde steinfrukter som sitter på vinteren over.

Veden er lys og hard som ben, derav navnet beinved. Veden brukes til finere snekker- og treskjærerarbeid. I Norge er kristtorn bare utbredt i de ytre kyststrøkene fra Dypvåg i Aust-Agder til Ørskog på Sunnmøre, til 1930-årene også på Bremsnes, Nordmøre. Dette er den delen av landet der middeltemperaturen for januar ligger over frysepunktet. Den er her den siste utpost av de eviggrønne løvskogene i middelhavslandene. I Storbritannia, og også i Norge og andre vesteuropeiske land, brukes den som juledekorasjon, holly.  Produksjonen av kristtorn til pyntegrønt foregår først og fremst i Rogaland og Sunnhordland.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.