grunnstoff

Periodesystemet, som gir en strukturert oversikt over alle grunnstoffene. Last ned stor versjon av figuren (PDF)
En tabell med alle grunnstoffene av . CC BY SA 3.0

Grunnstoff er et rent stoff hvor alle atomene i stoffet har samme atomnummer. Alle andre rene stoffer er kjemiske forbindelser mellom to eller flere grunnstoffer.

På engelsk kalles et grunnstoff element. Men ordet element har flere betydninger på norsk, så på norsk bør man bruke ordet grunnstoff, som er entydig.

Det er flere isotoper av alle grunnstoffer. Noen forekommer i naturen, men de fleste er fremstilt. Alle isotopene med atomnummer større enn 82 (bly) er ustabile (se radioaktivitet). Bare to grunnstoffer med lavere atomnummer enn 82 har ingen stabile isotoper: technetium og promethium. Alle grunnstoffer med atomnummer større enn 96 er fremstilt etter 1950.

Grunnstoffene er ordnet i perioder og grupper i periodesystemet. Opplysninger om hvert enkelt grunnstoff finnes i artikkelen om stoffet.

Navn

Atomsymbolet for hvert grunnstoff er det samme i alle land, men navnene kan variere. Dagens norske navn på grunnstoffene ble fastsatt i slutten av 1950-årene. Da ble de lagt nærmere opp til navnene på engelsk. Vannstoff, kullstoff, kvelstoff og surstoff ble erstattet med hydrogen, karbon, nitrogen og oksygen. Navn på grunnstoffer som er i alminnelig bruk utenfor kjemi, blir skrevet med norsk skrivemåte som litium, silisium, kalsium, kadmium, sink og klor. Navn på grunnstoffer som sjelden omtales utenfor kjemi, som scandium og cesium, blir skrevet som på engelsk.

Både i dansk og svensk brukes egne navn på hydrogen og oksygen. På dansk heter stoffene henholdsvis brint og ilt, og på svensk väte og syre. Navnene er gamle og er beholdt av historiske grunner. Særlig syre skaper komplikasjoner ved oversettelse fra svensk til norsk, da det forveksles med norsk syre (som på svensk heter en syra).

Historie

Grunnstoff ble opprinnelig definert av Robert Boyle og Antoine Laurent Lavoisier som et stoff som ikke lar seg dele i enklere stoffer. Lavoisier satte opp den første tabell over 33 stoffer som han mente var grunnstoffer i 1789. Bare 23 viste seg senere å virkelig være grunnstoffer.

På 1800-tallet økte antallet kjente grunnstoffer jevnt. I Illustrert Norsk konversasjonsleksikon (1906–1913) skriver Claus Nissen Riiber at det er 81 kjente grunnstoffer, og setter opp en tabell med 60 grunnstoffer og deres navn på norsk. I dag er 118 grunnstoffer kjent, og alle har fått navn; se periodesystemet.

Opprinnelig var et grunnstoff definert som et stoff som ikke lot seg endre. Det er ikke riktig lenger. Det er ikke mulig å endre et grunnstoff gjennom kjemiske reaksjoner, men i dag har vi kraftigere metoder. Les mer i artikkelen grunnstoffomdanning.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Aldar Ali

Hei! har du som en liste eller en side på internett som har skrevet Grunnstoff navn- kjemisksymbol- Atom masse. Og som vi kan stole på at informasjonen er riktig .

svarte Andreas Tjernshaugen

Hei, i artikkelen https://snl.no/periodesystemet (tabellen over periodesystemet) finner du denne informasjonen. Vennlig hilsen Andreas Tjernshaugen, redaktør.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg