Grunnstoff er et rent stoff hvor atomene i stoffet har samme atomnummer. Alle andre rene stoffer er kjemiske forbindelser mellom to eller flere grunnstoffer.

På engelsk kalles et grunnstoff element. Men da ordet element har flere betydninger på norsk, bør man på norsk bruke ordet grunnstoff som er entydig.

Alle grunnstoffer består av to eller flere isotoper, noen forekommer i naturen, men de fleste er fremstilt. Alle isotopene med atomnummer større enn 82 (bly) er ustabile (se radioaktivitet).  Bare to grunnstoffer med lavere atomnummer enn 82 har ingen stabile isotoper: 43Tc technetium og 61Pm promethium. Alle grunnstoffer med atomnummer større enn 96 er fremstilt etter 1950.

Grunnstoffene er ordnet i perioder og grupper i periodesystemet. Opplysninger om det enkelte grunnstoffet får du ved å slå opp på grunnstoffnavnet i dette leksikonet.

Atomsymbolet for hvert grunnstoff er det samme i alle land, men navnene kan variere. Dagens norske navn på grunnstoffene ble fastsatt i slutten av 1950-årene. Da ble de lagt nærmere opp til navnene på engelsk. Vannstoff, kullstoffkvelstoff og surstoff ble erstattet med hydrogen, karbon, nitrogen og oksygen. Navn på grunnstoffer som er i alminnelig bruk utenfor kjemi blir skrevet med norsk skrivemåte som litium, silisium, kalsium, kadmium, sink og klor mens navn på grunnstoffer som sjelden omtales utenfor kjemi som scandium og cesium, blir skrevet som på engelsk.

Både i dansk og svensk brukes egne navn på hydrogen og oksygen. På dansk brint og ilt og på svensk väte og syre. Navnene er gamle og er beholdt av historiske grunner. Særlig syre skaper komplikasjoner ved oversettelse fra svensk til norsk da det forveksles med norsk syre flere syrer  (som på svensk heter en syra flere syror).

Grunnstoff ble opprinnelig definert av Robert Boyle og Antoine Laurent Lavoisier som et stoff som ikke lar seg dele i enklere stoffer. Lavoisier satte opp den første tabell over 33 stoffer som han mente var grunnstoffer i 1789. Bare 23 viste seg senere var virkelige grunnstoffer. På 1800-tallet økte antallet grunnstoffer jevnt. I forløperen til dette leksikon, Illustrert Norsk konversasjonsleksikon (1906-13), skriver Claus Nissen Riiber at det er 81 kjente grunnstoffer og setter opp en tabell med 60 grunnstoffer og deres navn på norsk. I dag er 118 grunnstoffer kjent og alle har fått navn se periodesystemet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

27. oktober 2016 skrev Aldar Ali

Hei!
har du som en liste eller en side på internett som har skrevet
Grunnstoff navn- kjemisksymbol- Atom masse. Og som vi kan stole på at informasjonen er riktig .

27. oktober 2016 svarte Andreas Tjernshaugen

Hei, i artikkelen https://snl.no/periodesystemet (tabellen over periodesystemet) finner du denne informasjonen. Vennlig hilsen Andreas Tjernshaugen, redaktør.

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.