Astat, grunnstoff som tilhører gruppe 17, halogenene, i grunnstoffenes periodesystem. Det er radioaktivt og har ikke stabile isotoper. Astat forekommer i naturen bare som partielle ledd i actinium-serien (215At, t½= 0,1 ms, 219At, t½= 56 s) og i uran-serien (218At, t½= 1,5 s). Naturlig produserte nøytroner reagerer med Th,U hvorav dannes 217At,t½= 32,3 ms, i likevekt med 233U.

Astat ble først fremstilt i 1940 ved University of California av D. R. Corson, K. R. MacKenzie og E. Segrè ved å bestråle vismut med energirike α-partikler. Bortsett fra 192At er atomer av astat med massetall fra 191 til 223 , ialt 32 isotoper, blitt laget og identifisert. Den mest langlivde, 210At, har en halveringstid på bare 8,1 timer. Selv om det derfor bare er mulig å undersøke tracermengder av astat, er flere av grunnstoffets kjemiske egenskaper rimelig godt kjent. Stort sett oppfører astat seg som man kan forvente ved å ekstrapolere fra egenskapene til de lettere halogenene, særlig jod. Astat skiller seg imidlertid fra de øvrige halogenene ved at det har en svak metallisk karakter, ved at det f.eks. bindes lett som sulfid. Ellers er kjent at AtI,AtBr, AtCl. HAt og CH3At blir dannet, mens At2 er uvisst.

Ved inhalasjon vil At som iod akkumuleres i skjoldbruskkjertelen.

Kjemisk symbol At
Atomnummer 85
Relativ atommasse 209,9871 (ustabil, viktigste isotop)
Smeltepunkt 302 °C
Kokepunkt 337 °C
Densitet -
Oksidasjonstall -I, I, III, V, VII
Elektronkonfigurasjon [Xe]4f145d106s26p5

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.