Fluor (atomsymbol F) er det mest reaktive grunnstoffet i periodesystemet. Det reagerer med alle andre grunnstoffer enn edelgassene helium og neon. Ved romtemperatur er fluor en svært giftig lysegul gass som består av F2-molekyler.

Fluor har atomnummer 9 og er det letteste grunnstoffet i gruppe 17 halogenene (fluor, klor, brom og jod).

19F er den eneste stabil isotopen av fluor så atomvekten for fluor er 19,00. Radioaktive isotoper med massetall fra 17 til 22 er fremstilt, de har halveringstider fra 4 sekunder for 22F til 110 minutter for 18F.

Fluorionet (F-) har samme elektronkonfigurasjon som edelgassen  neon så det er et meget stabilt ion.

Jordskorpen inneholder 540 ppm fluor (alltid som fluorid). Viktige fluorholdige mineraler er fluoritt (flusspat CaF2), kryolitt (Na3AlF6) og fluoridapatitt (Ca5(FPO4)3.

Fluor er det mest elektronegative av alle grunnstoffer og har alltid formell ladning –1 i forbindelser. Det reagerer raskt med mange andre grunnstoffer som svovel, fosfor og mange metaller. Fluor reagerer eksplosjonsartet med hydrogen allerede ved –252 °C, og det reagerer heftig med hydrogenholdige forbindelser som vann, ammoniakk og organiske stoffer. Derfor er fluor meget giftig. Mange uorganiske fluorforbindelser er giftige, og kan forårsake dype, etsende sår.

Fluor-karonbinding er den sterkeste binding i organisk kjemi dermed er fluor i perfluorforbindelser som teflon lite reaktive.

Fluor kan fremstilles etter måten det først ble fremstilt av Moisan. Da fremstilles først  hydrogenfluorid ved å behandle fluoritt med konsentrert svovelsyre:

CaF2(s) + H2SO4(l) ↔ 2HF(g) + CaSO4(s)

Hydrogenfluoridet blandes deretter med kaliumfluorid (omtrent i forholdet 1:4), og fluorgass fremstilles ved elektrolyse av smelten ved temperaturer rett under 100 °C. Anoden består vanligvis av karbon og katoden av stål med lavt innhold av karbon. Elektrolysen utføres i kar av stål, kobber eller nikkel. Til tross for at fluor er meget reaktivt, kan det oppbevares i kar av disse metallene fordi det dannes beskyttende sjikt av fluorider på metallet.

Fluorgass kan også fremstilles kjemisk:

2KMnO4(s) + 2KF(s) + 3H2O2(l) → 2K2MnF6 (s) + 8H2O(aq) + 3O2(g)

2K2MnF6(s) + 4SbF5(s) → 4KSbF6(s) + 2 MnF6(s) + F2(g)

Fluor har stor praktisk anvendelse, vesentlig i form av sine forbindelser. Se fluorforbindelser.

Alle organismer inneholder noe fluor i form av fluorider eller organiske fluorforbindelser (perfluoralkylforbindelser) hvor F-atomer har erstattet H-atomer. 

Ved fremstillng av aluminium produseres 1 kg tetrafluormetan og 0,1 kg heksafluoretan per tonn aluminium. Disse fungerer som drivhusgasser.

HF(g) er meget giftig og mange av de tidlige pionerer som studerte den led fryktelig ved å innhalere små mengder av gassen.

En viss liten mengde fluorid i vann styrker tennene da noen hydroksylgrupper i apatitten i emaljen erstattes med fluoridioner.

Navnet fluor kommer fra trivialnavnet fluorspar på mineralet CaF2(s) som på 1500-tallet av Agricola ble kalt fluor lapis (flytende stein) fordi fluorspar/flusspat ble tilsatt under metallfremstilling for å senke smeltepunktet og viskositeten av smelten metallet ble fremstilt fra. Navnet gikk over til grunnstoffet fluor da det ble fremstilt. 

Å fremstille selve grunnstoffet viste seg å være svært vanskelig da fluorgass er meget reaktiv. Det lyktes Henri Moissan  først i 1886 å fremstille fluorgass ved elektrolyse av kaliumhydrogenfluorid løst i flytende hydrogenfluorid (normalkokepunkt 20 oC) i et kar av platina og med platinaelektrode (utstyr finansiert av hans svigerfar). Også hans helse ble på virket av hydrogenfluorgass, og den kan ha bidratt til hans tidlige død.

Carl Wilhelm Scheele isolerte flussyre (HF(aq)) fra fluoritt (CaF2(s)  i 1771. Flussyre ble i tiden etter fremstilt av flere og blant annet brukt til å etse glass.

Kjemisk symbol F
Atomnummer 9
Relativ atommasse 18,998403
Smeltepunkt -219,6 °C
Kokepunkt -188,1 °C
Densitet 1,505·10-3g/cm3
Oksidasjonstall -I
Elektronkonfigurasjon [He]2s22p5

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.