Einsteinium er et metallisk grunnstoff med atomsymbol Es og atomnummer 99. Det er et av actinoidene i periodesystemet. Grunnstoffet er radioaktivt og finnes ikke i naturen, men kan fremstilles syntetisk i kjernereaksjoner.
navn til ære for Albert Einstein
Einsteinium ble først funnet i restene etter prøvesprengningen av den første hydrogenbomben, «Mike». Det skjedde på Eniwetok-atollen på Marshalløyene i Stillehavet i november 1952. Grunnstoffet ble dannet ved innfangning av et stort antall nøytroner i uran-nukliden 238U, som var en bestanddel av bomben. Dette ble etterfulgt av beta-desintegrasjoner.
I desember ble nukliden 253Es identifisert og karakterisert av Albert Ghiorso og hans medarbeidere i Berkeley i California med bidrag fra en gruppe i Los Alamos-laboratoriet, New Mexico, og en gruppe i Argonne National Laboratory, Illinois. Actinoidene som ble dannet i prøvesprengningen ble separert ved kromatografi på en ionebytter-kolonne, og dermed ble einsteiniums plassering i actinoide-serien fastlagt. Ved å måle alfa-radioaktiviteten til grunnstoffet ble datterproduktet, 249Bk (berkelium), påvist. Dermed ble det bekreftet at einsteinium hadde atomnummer 99 og massetall 253, og halveringstiden ble målt til 20,47 dager.
På grunn av våpenkappløpet holdt amerikanerne oppdagelsen hemmelig. Den ble offentliggjort først i 1955.
Senere har andre isotoper av einsteinium blitt fremstilt ved intens og langvarig nøytronbestråling av 238U, eller med syklotron-akselererte nitrogenioner, og også ved bestråling av tyngre transuraner med deuteroner, heliumioner eller andre, tyngre ioner. Ca 3 milligram einsteinium har blitt fremstilt etter bestråling av 1 kilogram plutonium i 4 år i en høy-fluks-kjernereaktor i Oak Ridge National Laboratory i USA.
Alle isotopene av einsteinium er radioaktive. Isotopene som er kjent, har massetall fra 240 til 258, og blant disse er det observert 11 isotoper med isomeri. 254mEs er β−-radioaktiv og er den lengstlevende isomeren, med halveringstid på 39,3 timer, mens grunntilstanden, 254gEs, er α-radioaktiv med halveringstid på 275,7 dager. Isotopen med lengst halveringstid, 471,7 dager, er 252Es, som er α-radioaktiv.
Normalt er einsteinium treverdig i sine kjemiske forbindelser, men den kan også være toverdig under sterkt reduserende betingelser. Halogenider av einsteinium som har blitt fremstilt er EsF3, EsCl2, EsCl3, EsBr3, EsI2 og EsI3. Av oksider er forbindelsen Es2O3 kjent.
De små mengdene av einsteinium som er tilgjengelig, har så langt ingen bruk utenom rent vitenskapelig forskning. Her har grunnstoffet blitt benyttet som target ved fremstilling av enda tyngre grunnstoffer. Det er også et aktuelt sentralatom i studiet av actinoidenes komplekskjemi.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.