einsteinium

Einsteinium ble først funnet i restene etter prøvesprengningen av den første hydrogenbomben, «Mike». Det skjedde på Eniwetok-atollet på Marshalløyene i Stillehavet i november 1952.

I desember ble nukliden ²⁵³Es identifisert og karakterisert av Albert Ghiorso og medarbeidere fra Berkeley, California og med bidrag fra en gruppe i Los Alamos-laboratoriet, New Mexico, og en gruppe i Argonne National Laboratory, Illinois. Ved å separere actinoidene, som ble dannet, kromatografisk på en ionebytter-kolonne, ble grunnstoffets plassering i actinoide-serien fastlagt, og ved å måle alfa-radioaktiviteten ble datterproduktet, ²⁴⁹Bk, påvist. Dermed ble atomnummer 99 og massetall 253 fastsatt, og halveringstiden ble målt til 20,47 dager.

På grunn av våpenkappløpet holdt amerikanerne oppdagelsen hemmelig. Den ble offentliggjort først i 1955.

Nukliden ble dannet ved innfangning av et stort antall nøytroner i uran-nukliden ²³⁸U, som var en bestanddel av bomben. Dette ble etterfulgt av beta-desintegrasjoner. Senere er andre isotoper fremstilt ved intens og langvarig nøytronbestråling av ²³⁸U, eller med syklotron-akselererte nitrogenioner, og også ved bestråling av tyngre transuraner med deuteroner, heliumioner eller andre tyngre ioner. Ca 3 milligram er blitt fremstilt etter bestråling av 1 kg plutonium i 4 år i en høy-fluks-kjernereaktor i Oak Ridge National Laboratory i USA.

Einsteinium har bare radioaktive isotoper. Det kjennes en isotoprekke fra massetall 240 til 258, og blant disse er det observert 11 isotoper med isomeri, der ^254mEs er den lengstlevende isomeren, med halveringstid 39.3 timer og er β^--radioaktiv, mens grunntilstanden, ^254gEs, er α-radioaktiv med halveringstid 275,7 dager. Isotopen med lengst halveringstid, 471,7 dager, er ²⁵²Es, som er α-radioaktiv.

Normalt er einsteinium treverdig i sine kjemiske forbindelser, men den kan også være toverdig under sterkt reduserende betingelser. Av halogenider er fremstilt EsF₃, EsCl₂ og EsCl₃, EsBr₃, EsI₂ og EsI₃. Av oksider er forbindelsen Es₂O₃ kjent.

De små mengder som er tilgjengelig, har så langt ingen bruk utenom rent vitenskapelige forskning. Her er grunnstoffet blitt benyttet som target ved fremstilling av enda tyngre grunnstoffer. Det er også et aktuelt sentralatom i studiet av actinoidenes komplekskjemi.

• grunnstoff
• radioaktivitet
• periodesystemet