Thallium er det tyngste, stabile grunnstoffet i gruppe 13  i periodesystemet. Det er et mykt metall som kan skjæres med kniv.

Det eksisterer i to former, α-thallium med tettpakket heksagonal struktur og β-thallium med kubisk romsentrert struktur (se kulepakning) over  234 °C.

Thallium har to stabile isotoper, 203Tl (29,5 %) og 205Tl(70,5 %). Over 40 radioaktive isotoper med massetall 184–210 er kjent.

Thallium utgjør 0,6 ppm av jordskorpen, og finnes bare i små og spredte mengder. Det erstatter noe kalium i feltspater og glimmere. Tilsvarende finnes thallium i sulfidmalmer av sink, bly, kobber, jern, m.fl.

Manganknoller på havbunnen kan inneholde opp til 0,1 vektprosent thallium. Thallium finnes anriket i blykammerslam i svovelsyrefabrikker og i flygestøv fra røsting av thalliumholdig pyritt og sfaleritt.

Thalliummetall  korroderer lite i tørr luft eller i luftfritt vann. I fuktig luft, derimot, oksiderer metallet, først med dannelse av et tynt oksidsjikt. Ved oppvarming brenner thallium med vakker grønn farge til svart thallium(I)oksid, Tl2O.

Se forøvrig se thalliumforbindelser.

Thallium fremstilles fra blykammerslam og flygestøv. Thalliumforbindelsene løses ut ved koking med fortynnet svovelsyre. Etter filtrering felles thallium ved reduksjon med sink.

Ved videre raffinering løses det i fortynnet svovelsyre og spor av forurensninger som sink, kobber, bly, kadmium og indium felles ut som sulfider ved tilsetning av hydrogensulfid. Til slutt blir thallium skilt ut ved elektrolyse av en mettet løsning av thallium(I)sulfat.

Thallium fremstilles dessuten som biprodukt ved fremstilling av kadmium. Verdensproduksjonen er anslagsvis 10–30 tonn per år.

Thallium har få praktiske anvendelser. Tidligere ble det brukt i insekticider, men pga. stoffets giftighet er det ikke tillatt lenger. Thallium brukes nå til fremstilling av monokromatisk grønt lys, optiske spesialglass og lavtsmeltende glass.

Kvikksølv med 8,7 vektprosent thallium danner en eutektisk legering med frysepunkt –59 °C, som egner seg som erstatning for kvikksølv i spesialtermometre for lave temperaturer (f.eks. i polarstrøk), i kvikksølvlåser o.a.

Bly–thallium-legeringer er relativt korrosjonsbestandige og thalliumtilsetninger øker også legeringenes deformasjonsbestandighet.

Thallium ble oppdaget i 1861 av den britiske kjemiker William Crookes ved spektralanalytiske undersøkelser av blykammerslam og nesten samtidig og uavhengig av Crookes, i 1862 av den franske kjemiker C. A. Lamy i en selenprøve fra blykammerslam. Grunnstoffet ble funnet takket være sin karakteristiske grønne spektrallinje, og da denne minnet Crookes om vårens farger, gav han grunnstoffet navnet thallium. Både Crookes og Lamy fremstilte prøver av thalliummetall, og Lamy viste også at det eksisterte én- og treverdige thalliumforbindelser og at de var giftige.

Thallium og særlig løselige thallium(I)forbindelser, er meget giftige fordi Ta+ ligner K+. Thallium(I)sulfat ble av denne grunn tidligere brukt som middel mot rotter og maur, men er nå forbudt i Norge. Tidligere ble thalliumforbindelser også brukt til behandling av bl.a. syfilis og dysenteri.

Thalliumforbindelser absorberes lett gjennom huden og tarmkanalen. Bare få milligram kan fremkalle alvorlige forgiftninger og dødelig dose for voksne er ca. 1 g. De første forgiftningssymptomer viser seg etter 1–5 dager i form av bl.a. kvalme, brekninger, diaré, øresus, synsforstyrrelse og håravfall. Berlinerblått brukes som motgift mot thalliumforgiftninger da thallium danner en tungt løselig forbindelse med berlinerblått. Men dette fjerner bare thallium fra mage og tarm. En annen motgift er kaliumsalter som kan redusere virkning av thallium som allerede er tatt opp i kroppen. 

Thallium akkumuleres i kroppen og anrikes særlig i hud og hår. Det virker som en epitel- og nervegift og forårsaker degenerative forandringer i huden, slimhinnene og perifere nervebaner.

Kjemisk symbol Tl
Atomnummer 81
Relativ atommasse 204,3833
Smeltepunkt 303,5 °C
Kokepunkt 1473 °C
Densitet 11,85 g/cm3
Oksidasjonstall I, III
Elektronkonfigurasjon [Xe]4f145d106s26p

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.