Darmstadtium, grunnstoff med kjemisk symbol Ds. Det finnes ikke i naturen, er radioaktivt og fremstilles ved kjernereaksjoner.

Darmstadtium ble laget av en forskningsgruppe ved GSI ledet av Peter Armbruster, Gottfried Münzenberg og Sigurd Hofmann. De bestrålte bly, 208Pb, med nikkelprosjektiler, 62Ni-ioner, fra en lineærakselerator. Den 9. november 1994, etter å ha bestrålt blytarget i en hel uke, observerte de en desintegrasjonskjede med alfa-utsendelse til kjente nuklider, 265Hs, 261Sg, 257Rf og 253No. Dette stadfestet at 269110 hadde blitt dannet i en kald fusjonsreaksjon:

208Pb + 62Ni → 269Ds + n I et nytt eksperiment laget den samme forskningsgruppen 271Ds, der de bestrålte bly med 64Ni-ioner i en tilsvarende kjernereaksjon.

I 2001 ble forskerne ved GSI anerkjent som oppdagere av grunnstoff 110 og kunne komme med forslag til navn, som ble darmstadtium med kjemisk symbol Ds . I 2003 ble dette offisielt anbefalt av IUPAC.

Det er observert 15 isotoper av Ds med massetall fra 267 til 281, dessuten er det 4 isomere, 170mDs, 171mDs, 173mDs og 173m1Ds. Isotopene er overveiende observert som alfa-desintegrerende. Halveringstiden er kort, 10 mikrosek. for den letteste, men stiger med økende massetall. For 272Ds, som har "lukket" nøytronskall n = 162, er T½ = 1 s. For den tyngste registrerte isotop, 281Ds er T½= 4 min.

Darmstadtium antas å tilhøre gruppe 10 i det periodiske system, og stå under platina. Men kjemiske egenskaper er ikke blitt undersøkt for å verifisere grunnstoffets plass.

Kjemisk symbol Ds
Atomnummer 110
Relativ atommasse 281,16206
Smeltepunkt -
Kokepunkt -
Densitet -
Oksidasjonstall (VI,IV,II)
Elektronkonfigurasjon [Rn]5f146d97s1

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.