Ununtrium, et radioaktivt grunnstoff fremstilt ved kjernereaksjoner. Det har et midlertidig kjemisk symbol Uut, og med atomnummer 113 vil det etter systematikken høre til gruppe 13 i grunnstoffenes periodiske system. Ifølge én definisjon er atomnummer 113 det første supertunge grunnstoff, som på engelsk betegnes SHE (SuperHeavy Element), og er et atom/nuklide, innenfor et masse- og kjerneladningsområde med ekstra stabilitet. Dette området kalles Stabilitetsøya og fremkommer i kjerneteoretiske beregninger som nuklider med lukkede "magiske" kjerneskall.

Etter at kjerneforskere ved GSI (tungione-forskningslaboratoriet i Darmstadt, Tyskland) hadde oppdaget 6 nye grunnstoffer med atomnummer 107 - 112, ville forskerne i 1997/1998 prøve å lage grunnstoff 113. De fortsatte med sin til da vellykkede "kald fusjon" metode og akselererte 70Zn-ioner for å bestråle 209Bi for å utføre kjernereaksjonen:

70Zn + 209Bi → 278113 + 1n

Men etter to eksperimentperioder som gikk over 25 og 21 døgn, ble det ikke observert et eneste atom med atomnummer 113.

En gruppe sammensatt av forskere fra Lawrence Livermore National Laboratory, USA og Joint Institute for Nuclear Research, Russland, annonserte 2. februar 2004 at de hadde laget ununtrium. I tiden 14. juli til 10. august 2003, altså i 27 døgn, ble det kontinuerlig kjørt eksperiment ved syklotronen i Dubna der americium ble bestrålt med Ca-ioner akselerert til 247 MeV kinetisk energi. Det resulterte i en varm fusjon der to forskjellige isotoper av atomnummer 115, ununpentium, ble antatt dannet:

48Ca + 243Am → 287115 + 4n , og

48Ca + 243Am → 288115 + 3n

Det ble observert et atom av 287115 og tre atomer 288115, og alle fire ununpentium-atomer desintegrerte raskt med alfa-utsendelse til ununtrium-isotoper og disse videre i en kjede på tilsammen 5 ledd.

Men identifikasjonen av de dannede ununpentium- og ununtrium-nuklidene krever at desintegrasjonskjedene fra disse inneholder eller ender i nuklider med kjent halveringstid og/eller alfa-energi. I dette tilfelle ender en desintegrasjonskjede i 268Db som er spontan-fisjonerende, men med kjent halveringstid, 32 timer. Et omfattende eksperiment for kjemisk identifikasjon av Db som desintegrasjonsprodukt av ununpentium ble utført av sveitsiske kjernekjemikere fra Paul Scherrer-instituttet i Sveits sammen med gruppene fra Dubna og Livermore, og arbeidet ble presentert ved et internasjonalt symposium 5.- 12 juli, 2004 i Peterhof, Russland.

Ununtrium ble senere fremstilt ved forskningssentret Riken i Japan av en gruppe forskere i september 2004. De benyttet samme reaksjon som tyskerne hadde forsøkt med sinkioner mot vismut. Men japanerne hadde en mere intens stråle og et mere effektivt hastighetsfilter for rekylatomene. Dessuten bestrålte de vismut i 80 døgn og kunne registrere et atom som desintegrerte med alfa i en kjede ned til 262Db. Denne nuklide med halveringstid 35 s desintegrerer i 67% av tilfellene med alfa og kunne dermed identifiseres, og Kasuke Morita og hans medarbeidere mente å ha bevist at de hadde oppdaget grunnstoff 113.

Grunnstoffet har ikke blitt tildelt navn og symbol, og IUPAC har ikke avgjort hvem som er oppdageren. Dubna har kandinat-navnet becquerelium, mens japanerne har japonium eventuelt rikenium.

Kjemisk symbol (temporært)Uut
Atomnummer 113
Relativ atommasse [284]
Smeltepunkt -
Kokepunkt -
Densitet -
Oksidasjonstall -
Elektronkonfigurasjon [Rn]5f146d107s27p1

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.