Xenon, grunnstoff i gruppe 18, edelgassene, i grunnstoffenes periodesystem, kjemisk symbol Xe. Over 166,1 K er xenon en enatomig gass uten farge, lukt og smak.

Xenon er det sjeldneste av alle stabile grunnstoffer og antas å utgjøre bare 2·10−6 ppm av jordskorpen, inklusive atmosfæren og hydrosfæren. Kommersielt tilgjengelig xenon finnes bare i atmosfæren, og tørr luft inneholder 8·10−6 ppm xenon. Spor av xenon er funnet i naturgasser. Noen xenonisotoper dannes som fisjonsprodukter i kjernereaktorer.

Xenon er relativt lett løselig i vann. Ved 0 °C og 0,1 MPa xenontrykk løser 100 cm3 vann 20 cm3 xenon. I et klatrat er xenon innesluttet i hulrom i en gjestestruktur og holdes der på plass ved van der Waalske krefter. Xenon danner også kjemiske forbindelser med oksidasjonstall +II, IV, VI og VIII. I disse er anionet sterkt elektronegative grunnstoffer som oksygen og fluor. Eksempler er oksidene XeO, XeO3 og XeO4, fluoridene XeOF4, XeO2F2, XeO3F2 og XeO2F4. Også XeCl2 er kjent. Mer sammensatte forbindelser er f.eks. XeF2·VF5, XeF2·MnF4, XeF6·2AlF3, CsF·XeF6 og CsHXeO4. Xe(VI) og Xe(VIII) er sterke oksidasjonsmidler. XeO3 er en av de sterkeste kjente oksidanter i vannløsninger. Se xenonforbindelser.

I utladningsrør sender xenon ut blåfiolett lys med så mange linjer at det er nesten kontinuerlig.

Xenon fremstilles sammen med krypton som biprodukt ved fremstillingen av oksygen fra flytende luft. Ved kondensasjon og fraksjonert destillasjon går xenon og krypton sammen med oksygenfraksjonen, og de skilles fra oksygenet ved adsorpsjon på silikagel ved −175 °C. Xenon skilles så fra krypton ved gjentatte selektive adsorpsjoner og desorpsjoner på aktivt kull ved −75 °C. For å lage 1 m3 xenon går det med over 10 millioner m3 luft.

Xenon blir sammen med krypton brukt som fyllgass i glødelamper. I disse kan glødetrådens temperatur økes noe i forhold til lamper fylt med argon (2510 °C mot 2430 °C). Dette gir økt utbytte av hvitt lys og blir bl.a. brukt for å skaffe særlig intenst lys, f.eks. til fotografiske formål. I lysrør brukes xenon til dels istedenfor kvikksølvdamp. Xenon anvendes videre i proporsjonaltellere, ioniseringskammere, lasere m.m. Den radioaktive isotopen 133Xe blir brukt som sporgrunnstoff, f.eks. ved undersøkelse av blodgjennomstrømning i hjerne, muskler, hud og andre organer.

Xenon ble oppdaget i 1898 av William Ramsay og Morris W. Travers. De isolerte en gass med unormalt stor densitet ved fraksjonert destillasjon av krypton, og identifiserte gassen som et nytt grunnstoff ved hjelp av det optiske spektret (se edelgassene).

Kjemisk symbol Xe
Atomnummer 54
Relativ atommasse 131,29
Smeltepunkt 161,3 K
Kokepunkt 166,1 K
Densitet 3,540 g cm-3
Oksidasjonstall II, IV, VI, VIII
Elektronkonfigurasjon [Kr]4d105s25p6

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.