Xenon er et grunnstoff som hører til edelgassene. Xenon og de andre edelgassene finnes i gruppe 18 i grunnstoffenes periodesystem. Ved temperaturer på over 166,1 kelvin er xenon en enatomig gass uten farge, lukt og smak.
Xenon blir sammen med krypton brukt som fyllgass i glødelamper. I disse kan glødetrådens temperatur økes noe i forhold til lamper fylt med argon (2510 °C mot 2430 °C). Dette gir økt utbytte av hvitt lys og blir ofte brukt for å skaffe særlig intenst lys, for eksempel til fotografiske formål.
I lysrør kan xenon brukes istedenfor kvikksølvdamp. Xenon brukes også i proporsjonaltellere, ioniseringskammere og lasere.
Den radioaktive isotopen 133Xe blir brukt i medisinen som sporgrunnstoff ved undersøkelse av blodgjennomstrømning i hjerne, muskler, hud og andre organer.
Xenon er det sjeldneste av alle de stabile grunnstoffene. Det antas å utgjøre bare \(2 \cdot 10^{-6}\) ppm av jordskorpen, inklusive atmosfæren og hydrosfæren. Kommersielt tilgjengelig xenon finnes bare i atmosfæren, og tørr luft inneholder \(8 \cdot 10^{−6}\) ppm xenon. Spor av xenon er også funnet i naturgasser.
Noen isotoper av xenon dannes som fisjonsprodukter i kjernereaktorer.
Xenon ble oppdaget i 1898 av William Ramsay og Morris W. Travers (1872–1961). De isolerte en gass med unormalt høy vekt ved fraksjonert destillasjon av krypton. De identifiserte gassen som et nytt grunnstoff ved hjelp av det optiske spektret.
Den første molekylære xenonforbindelsen, som har kjemisk formel XePtF6, ble fremstilt av den britisk-amerikanske kjemikeren Neil Bartlett (1932–2008) i 1962.
Xenon og krypton er biprodukter ved fremstilling av oksygen fra flytende luft. Ved kondensasjon og fraksjonert destillasjon går xenon og krypton sammen med oksygenfraksjonen, og de skilles fra oksygenet ved adsorpsjon på silikagel ved −175 °C. Xenon skilles så fra krypton ved gjentatte selektive adsorpsjoner og desorpsjoner på aktivt kull ved −75 °C. For å lage 1 kubikkmeter xenon går det med over 10 millioner kubikkmeter luft.
Xenon er relativt lett løselig i vann. Ved 0 °C og 0,1 MPa xenontrykk løser 100 cm³ vann 20 cm³ xenon. I et klatrat er xenon innesluttet i hulrom i en gjestestruktur og holdes der på plass ved van der Waalske krefter.
I utladningsrør sender xenon ut blåfiolett lys med så mange spektrallinjer at det er nesten kontinuerlig.
Edelgasser som xenon danner sjelden bindinger. Likevel inngår xenon i noen kjemiske bindinger.
Xenon danner kjemiske forbindelser med oksidasjonstall +II, IV, VI og VIII. I disse er anionet sterkt elektronegative grunnstoffer som oksygen og fluor. Noen eksempler er oksidene XeO, XeO3 og XeO4, og fluoridene XeOF4, XeO2F2, XeO3F2 og XeO2F4. Også XeCl2 er kjent.
Mer sammensatte forbindelser er for eksempel XeF2·VF5, XeF2·MnF4, XeF6·2AlF3, CsF·XeF6 og CsHXeO4. Xe(VI) og Xe(VIII) er sterke oksidasjonsmidler. XeO3 er en av de sterkeste kjente oksidanter i vannløsninger.
Videre danner xenon, i likhet med argon, krypton og radon, gasshydrater. Disse kan oppfattes som modifiserte strukturer av klatrater, der gassatomer er innesluttet i hulrom.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.