xenon

Xenon
images-of-elements.com.
Lisens: CC BY 3.0

Artikkelstart

Xenon er et grunnstoff med atomnummer 54 og kjemisk symbol Xe, og det er en edelgass. Det finnes i gruppe 18 i grunnstoffenes periodesystem. Ved temperaturer på over 166,1 kelvin er xenon en enatomig gass uten farge, lukt og smak.

Faktaboks

Uttale
senˈon
Etymologi
fra gresk xenos, «fremmed»

Forekomst

Xenon er det sjeldneste av alle stabile grunnstoffer og antas å utgjøre bare 2·10−6 ppm av jordskorpen, inklusive atmosfæren og hydrosfæren. Kommersielt tilgjengelig xenon finnes bare i atmosfæren, og tørr luft inneholder 8·10−6 ppm xenon. Spor av xenon er også funnet i naturgasser. Noen isotoper av xenon dannes som fisjonsprodukter i kjernereaktorer.

Kjemiske egenskaper

Selv om xenon er en edelgass, og har derfor oppfylt sine kjemiske behov, vil det likevel inngå i noen kjemiske bindinger.

Xenon er relativt lett løselig i vann. Ved 0 °C og 0,1 MPa xenontrykk løser 100 cm3 vann 20 cm3 xenon. I et klatrat er xenon innesluttet i hulrom i en gjestestruktur og holdes der på plass ved van der Waalske krefter.

Xenon danner også kjemiske forbindelser med oksidasjonstall +II, IV, VI og VIII. I disse er anionet sterkt elektronegative grunnstoffer som oksygen og fluor. Noen eksempler er oksidene XeO, XeO3 og XeO4, og fluoridene XeOF4, XeO2F2, XeO3F2 og XeO2F4. Også XeCl2 er kjent. Mer sammensatte forbindelser er for eksempel XeF2·VF5, XeF2·MnF4, XeF6·2AlF3, CsF·XeF6 og CsHXeO4. Xe(VI) og Xe(VIII) er sterke oksidasjonsmidler. XeO3 er en av de sterkeste kjente oksidanter i vannløsninger.

I utladningsrør sender xenon ut blåfiolett lys med så mange spektrallinjer at det er nesten kontinuerlig.

Fremstilling

Xenon er, sammen med krypton, biprodukt ved fremstilling av oksygen fra flytende luft. Ved kondensasjon og fraksjonert destillasjon går xenon og krypton sammen med oksygenfraksjonen, og de skilles fra oksygenet ved adsorpsjonsilikagel ved −175 °C. Xenon skilles så fra krypton ved gjentatte selektive adsorpsjoner og desorpsjoner på aktivt kull ved −75 °C. For å lage 1 m3 xenon går det med over 10 millioner m3 luft.

Bruk

Xenon blir sammen med krypton brukt som fyllgass i glødelamper. I disse kan glødetrådens temperatur økes noe i forhold til lamper fylt med argon (2510 °C mot 2430 °C). Dette gir økt utbytte av hvitt lys og blir ofte brukt for å skaffe særlig intenst lys, for eksempel til fotografiske formål. I lysrør kan xenon brukes istedenfor kvikksølvdamp.

Xenon anvendes videre i proporsjonaltellere, ioniseringskammere og lasere. Den radioaktive isotopen 133Xe blir brukt i medisinen som sporgrunnstoff ved undersøkelse av blodgjennomstrømning i hjerne, muskler, hud og andre organer.

Historie

Xenon ble oppdaget i 1898 av William Ramsay og Morris W. Travers. De isolerte en gass med unormalt høy vekt ved fraksjonert destillasjon av krypton, og identifiserte gassen som et nytt grunnstoff ved hjelp av det optiske spektret.

Xenon

Kjemisk symbol Xe
Atomnummer 54
Relativ atommasse 131,29
Smeltepunkt 161,3 K
Kokepunkt 166,1 K
Densitet 3,540 g cm-3
Oksidasjonstall II, IV, VI, VIII
Elektronkonfigurasjon [Kr]4d105s25p6

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg