Erbium, metallisk grunnstoff som tilhører lantanoidene i grunnstoffenes periodesystem.

Forekomst. Erbium er et sjeldent grunnstoff og finnes i naturen bare i kjemiske forbindelser og sammen med yttrium og de tyngre lantanoidene i forskjellige mineraler hvorav monazitt og bastnäsitt er de viktigste.

Kjemiske egenskaper. Metallet er sølvglinsende, mykt og smibart. Det har høyt smeltepunkt, og ved lave temperaturer er det ferromagnetisk og superledende. Metallisk erbium er relativt stabilt i luft ved vanlige temperaturer, men det oksideres langsomt av oksygen og vann. Det løses lett i fortynnete mineralsyrer.

Fremstilling. Erbium blir skilt fra andre lantanoider ved ionebytter- og ekstraksjonsmetoder Metallisk erbium fremstilles ved termisk reduksjon av fluoridet ErF3 med kalsium. Erbium dannes også som fisjonsprodukt i kjernereaktorer.

Bruk. Erbium og dens forbindelser har hittil hatt få praktiske anvendelser. Pga. det høye smeltpunktet og dets evne til å absorbere termiske nøytroner brukes metallet som legeringsmetall, bl.a. for deler i kjernekraftverk. Man forventer at erbiumlasere kan få økt betydning ved informasjonsoverføring gjennom optisk fiber.

Fysiologisk virkning. Erbium og erbiumforbindelser har lav toksitsitet.

Historikk. Erbium ble oppdaget av den svenske kjemiker C. G. Mosander i 1842 i mineralet gadolinitt. Navnet er avledet av Ytterby (ved Stockholm), hvor lantanoidrike mineraler først ble funnet. Rent erbiummetall ble fremstilt første gang i 1934 av tyskerne Wilhelm Klemm og Heinrich Bommer.

Kjemisk symbol Er
Atomnummer 68
Relativ atommasse 167,26
Smeltepunkt 1529 °C
Kokepunkt 2868 °C
Densitet 9,07 g/cm3
Oksidasjonstall III
Elektronkonfigurasjon [Xe]4f126s2

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.