barium

Det er 500 ppm barium i jordskorpen, hovedsakelig som sulfat (barytt) og karbonat. Den mest effektive metoden for fremstilling av metallet er reduksjon av bariumoksid med aluminium eller silisium i vakuum ved høy temperatur (1100–1200 °C).

I 2011 ble det produsert 7,6 millioner tonn bariumsulfat i verden, mesteparten i Kina. Bare noen få prosent av dette ble brukt til fremstilling av bariummetall og andre bariumforbindelser.

Bariumsulfat blir brukt i oljeboringsindustrien som boreslam og som kontrastmiddel ved røntgenundersøkelser.

Lettløselige bariumforbindelser er kloridet og nitratet. Flyktige bariumforbindelser farger ikke-lysende flammer grønne og blir derfor brukt i fyrverkeri.

Barium ble oppdaget i 1774 av Carl Wilhelm Scheele i barytt, og metallet selv ble første gang fremstilt i 1808 av Humphry Davy i form av et amalgam. Navnet barium kommer fra gresk baris som betyr «tung».

Lettløselige bariumforbindelser er giftige og vil forårsake baryttose. Det har vært rapportert alvorlige rytmeforstyrrelser i hjertet og sammentrekning av kranskarene i hjertet. De kan også gi alvorlige kramper i urinblæren og tarmene.

Bariumsulfat er svært lite løselig i vann. Det er derfor lite giftig, og kan brukes i form av grøt i røntgenundersøkelser av tarmen.

• bariumkarbonat
• bariumklorat
• strontium
• radium
• grunnstoff
• periodesystemet