Barium, grunnstoff som tilhører gruppe 2 (jordalkalimetallene) i grunnstoffenes periodesystem. Barium er et sølvhvitt, uedelt metall; det er relativt bløtt, men noe hardere enn f.eks. bly. Det er meget reaktivt og reagerer bl.a. direkte med vann. I kjemiske forbindelser er barium toverdig.

I naturen forekommer barium hovedsakelig som sulfat, BaSO4 (barytt), og som karbonat, BaCO3 (whiteritt). Barium utgjør ca. 0,03 % av jordskorpen. Den mest effektive metoden for fremstilling av metallet er reduksjon av bariumoksid med aluminium eller silisium i vakuum ved høy temperatur (1100–1200 °C).

Det er få anvendelser av barium, og bare noen få tonn produseres per år. Det brukes bl.a. i legeringer som getter i vakuumrør for å fjerne de siste spor av gasser. Lettløselige bariumforbindelser er kloridet, nitratet og hydridet. Særlig tungtløselig er bariumsulfat BaSO4. Flyktige bariumforbindelser farger ikke-lysende flammer grønne og blir derfor bl.a. brukt i fyrverkeri.

Barium ble oppdaget 1774 av den svenske kjemikeren C. W. Scheele i mineralet pyrolusitt (brunstein), og metallet selv ble første gang fremstilt 1808 av H. Davy i form av et amalgam.

Lettløselige bariumforbindelser er giftige. Ved inntak av bariumsalter gjennom munnen er det observert muskelstimulering og økt kontraktilitet av muskulaturen. Det har dessuten vært rapportert alvorlige rytmeforstyrrelser i hjertet og sammentrekning av kranskarene i hjertet. Disse løselige saltene kan også gi alvorlige kramper i urinblæren og tarmene. Bariumsulfat er lite giftig, se baryttose.

Kjemisk symbol Ba
Atomnummer 56
Relativ atommasse 137,327
Smeltepunkt 727 °C
Kokepunkt 1637 °C
Densitet 3,59 g/cm3
Oksidasjonstall II
Elektronkonfigurasjon [Xe]6s2

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.