Protactinium, radioaktivt, metallisk grunnstoff som tilhører actinidene (actinoidene) i grunnstoffenes periodesystem. Det er sølvhvitt og oksideres langsomt i luft ved vanlig temperatur. Protactinium opptrer i forbindelser i oksidasjonstrinn +III, +IV og +V; +V er mest stabilt. Man kjenner radioaktive isotoper av grunnstoffet med nukleontall mellom 212 og 240. 231Pa er den lengstlevende og vanligste isotopen, og utvinnes fra brukte brenselelementer i uranreaktorer.

Proactinium utgjør ca. 9·10–11 % av jordskorpen og er et av de mest sjeldne grunnstoffene. Det forekommer i uranmalm i mengder på 100–300 mg per tonn malm.

Metallet kan fremstilles ved omdanning av Pa2O5 til pentajodid, som så spaltes i høyvakuum på en varm wolframtråd eller ved å redusere tetrahalogenider med bariumdamp ved 1400 °C. Pa2O5 har svakt sure egenskaper.

Den først oppdagede isotop av grunnstoffet var 234mPa påvist av K. Fajans og O. Göhring i 1913 som et kortlevende medlem av uranserien (4n+2-serien) med halveringstid 1,17 min. De gav det navnet brevium (av lat. 'kort'). Fem år senere identifiserte O. Hahn og L. Meitner, og omtrent samtidig F. Soddy og J. H. Cranston, den langtlevende isotopen 231Pa (halveringstid 3,276·104 år) i bekblende. Den er et ledd i actiniumserien og dannes ved at 235U desintegrerer ved α-stråling til 231Th, som ved β-stråling omdannes til 231Pa. Denne desintegrerer videre ved α-stråling til 227Ac. Hahn og Meitner gav grunnstoffet navnet protoactinium, som senere ble endret til protactinium. I 1927 fremstilte A. von Grosse 2 mg av oksidet Pa2O5, i 1934 metallisk Pa. I 1959 - 1961 ble det i England utvunnet 125 g 231Pa fra 60 tonn brukt reaktorbrensel

Stor forsiktighet må vises ved håndtering av 231Pa pga. α-strålingen. 233Pa, som fås ved nøytronbestråling av 232Th, er β-aktiv (halveringstid 26,975 døgn) og til tracerbruk kan denne håndteres enklere.

Årlig inntaksgrense,henholdsvis innhaleringsgrense er 7 kBq og 70 Bq for 231Pa, og tilsvarende for 233Pa er 40 MBq og 30 MBq

Kjemisk symbol Pa
Atomnummer 91
Relativ atommasse 231,03588
Smeltepunkt 1554 °C
Kokepunkt 4200 °C
Densitet 15,37 g/cm3
Oksidasjonstall III, IV, V
Elektronkonfigurasjon [Rn]5f26d7s2

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.