Metallisk ytterbium
images-of-elements.com.
Lisens: CC BY 3.0

Ytterbium er et grunnstoff som er et sølvgrått metall. Det er duktilt (formbart) og så mykt at det kan skjæres med kniv. Ytterbium har atomnummer 70 og atomsymbol Yb. Det tilhører lantanoidene i periodesystemet.

Faktaboks

Uttale
yttˈerbium
Etymologi

av Ytterby, Sverige

Engelsk navn
ytterbium

Forekomst

Ytterbium utgjør 3·10−4 vektprosent av jordskorpen. Det forekommer sammen med yttrium og de tyngre lantanoidene i mineraler som euxenitt, gadolinitt og xenotim.

Egenskaper

Ytterbium er elektropositivt, uedelt og meget reaktivt. Det er bestandig i luft opp til cirka 200 °C, men reagerer langsomt med vann. Metallet løses lett i fortynnede og konsentrerte mineralsyrer og i flytende ammoniakk. I sine kjemiske forbindelser har ytterbium oksidasjonstall +II og +III, hvorav +III er mest stabilt og vanlig. Oksidet, med kjemisk formel Yb2O3, er basisk.

I mange av sine fysiske egenskaper viser ytterbium likhet med jordalkalimetallene, særlig barium.

Ytterbium eksisterer i to allotrope former, α-ytterbium med flatesentrert kubisk struktur opp til 760 °C og β-ytterbium med romsentrert kubisk struktur ved høyere temperaturer.

Fremstilling

Ved opparbeidelse av lantanoidemineralene (se yttrium), fås ytterbium i form av oksidet Yb2O3. Oksidet reduseres til metall ved oppvarming med lantan og aluminium, og metallisk ytterbium sublimerer og avsettes på en avkjølt plate. Det kan raffineres videre ved resublimasjon.

Bruk

Ytterbium og ytterbiumforbindelsene har hittil funnet få anvendelser. Ytterbium er blitt foreslått som aktivator for lysstoff-fosforer, for omforming av infrarød stråling til synlig lys, for halvlederformål, i lasere og for spesielle katalysatorer. Den radioaktive isotopen 169Yb med halveringstid 30,7 dager er blitt brukt i apparater for ikke-destruktiv testing av materialer og for diagnoseformål i medisinsk radiografi.

Historie

Ytterbium ble oppdaget i 1878 av Jean-Charles de Marignac i Genève i en prøve av erbiumoksid (erbia) som var fremstilt av gadolinitt. Ved ekstraksjon med vann fikk han et rødt oksid som fikk navnet erbia, og dessuten et fargeløst oksid som han kalte ytterbia etter Ytterby i Stockholms skjærgård. Den fargeløse ytterbiumfraksjonen viste seg senere å inneholde også scandium og lutetium. Grammengder av ytterbium metall ble første gang fremstilt i 1953 av F. H. Spedding og medarbeidere ved Iowa State University.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

ytterbium
Smeltepunkt
824 °C
Kokepunkt
1193 °C
Massetetthet
6,965 g/cm³
Oksidasjontall
II, III
Elektronkonfigurasjon
[Xe]4f¹⁴6s²

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg