samarium

Samarium, metallisk grunnstoff som tilhører lantanoidene i grunnstoffenes periodesystem. Samarium metall er sølvgrått, det er hardt og sprøtt.

Naturlig samarium består av sju isotoper: ¹⁴⁴Sm (3,1 atomprosent), ¹⁴⁷Sm (15,0 %), ¹⁴⁸Sm (11,2 %), ¹⁴⁹Sm (13,8 %), ¹⁵⁰Sm (7,4 %), ¹⁵²Sm (26,7%) og ¹⁵⁴Sm (22,8 %). To av isotopene, ¹⁴⁷Sm og ¹⁴⁸Sm, er radioaktive. Disse henfaller (desintegrerer) ved α-stråling med halveringstider på henholdsvis 1,06 · 10¹¹ og 7,5 · 10¹⁵ år.

Samarium antas å utgjøre 6,6 · 10^–4 vekt % av jordskorpen. Grunnstoffet tilhører ceriumgruppen blant lantanoidene og følger cerium i mineraler som monazitt og bastnäsitt, som er de viktigste kommersielle råstoffkilder. Samarium forekommer dessuten i mineraler som orthitt, samarskitt og euxenitt.

Samarium blir fremstilt sammen med de andre lantanoidene. Disse skilles fra hverandre ved ionebyttings- eller væske-væske ekstraksjonsteknikker. Etter separering felles samarium som oksalat, som ved gløding omdannes til samarium(III)oksid, Sm₂O₃. Oksidet reduseres til metall ved å reagere det i høyvakuum og ved høy temperatur med f.eks. barium, cerium eller mischmetall. Under reaksjonen fordamper samarium metall og avsettes i kalde deler av reaksjonskammeret.

Samarium metall er meget uedelt, det løser seg lett i fortynnede syrer og reagerer med vann under utvikling av hydrogen. I kjemiske forbindelser har samarium vanligvis oksidasjonstall +III, men kan opptre i oksidasjonstrinn +II. De treverdige saltene er topasgule, de toverdige rødlige. Samarium(III)oksid er den viktigste samariumforbindelse.

Samarium blir i legeringer med kobolt brukt i permanentmagneter (SmCo₅, Sm₂Co₁₇ m.fl.). Det benyttes som dopingtilsetting i optiske materialer innen laserteknologi, i infrarødt absorberende glass, som katalysator ved dehydratisering av etanol m.m.

Samarium ble oppdaget av den franske kjemiker R. E. Lecoq de Boisbaudran i 1879 i mineralet samarskitt, riktignok i form av en blanding av samarium og europium. I 1901 skilte en annen fransk kjemiker, E. A. Demarcy, disse to grunnstoffene fra hverandre og fremstilte rent samarium. Navnet er avledet av samarskitt, som igjen er oppkalt etter en russisk gruvedirektør, oberst V. E. Samarskij, som først fant mineralet i Russland.