Samarium
images-of-elements.com.
Lisens: CC BY 3.0

Samarium er et metallisk grunnstoff som har atomnummer 62 og atomsymbol Sm. Det tilhører lantanoidene i periodesystemet. Samarium-metall er sølvgrått, hardt og sprøtt.

Faktaboks

Uttale
samˈarium
Engelsk navn
samarium

Forekomst

Samarium antas å utgjøre 6,6 · 10–4 vektprosent av jordskorpen. Grunnstoffet tilhører ceriumgruppen blant lantanoidene og følger cerium i mineraler som monazitt og bastnäsitt, som er de viktigste kommersielle råstoffkilder. Samarium forekommer dessuten i mineraler som orthitt, samarskitt og euxenitt.

Isotoper

Naturlig samarium består av syv isotoper: 144Sm (3,1 prosent), 147Sm (15,0 prosent), 148Sm (11,2 prosent), 149Sm (13,8 prosent), 150Sm (7,4 prosent), 152Sm (26,7 prosent) og 154Sm (22,8 prosent). To av isotopene, 147Sm og 148Sm, er radioaktive. Disse desintegrerer ved α-stråling med halveringstider på henholdsvis 1,06 · 1011 og 7,5 · 1015 år.

Fremstilling

Samarium blir fremstilt sammen med de andre lantanoidene. Disse skilles fra hverandre ved ionebytting eller væske-væske ekstraksjonsteknikker. Etter separering felles samarium som oksalat, som ved gløding omdannes til samarium(III)oksid, Sm2O3. Oksidet reduseres til metall ved å reagere det i høyvakuum og ved høy temperatur med for eksempel barium, cerium eller mischmetall. Under reaksjonen fordamper samariummetall og avsettes i kalde deler av reaksjonskammeret.

Kjemiske egenskaper

Samarium-metall er meget uedelt, det løser seg lett i fortynnede syrer og reagerer med vann under utvikling av hydrogen. I kjemiske forbindelser har samarium vanligvis oksidasjonstall +III, men det kan opptre i oksidasjonstrinn +II. De treverdige saltene er topasgule, de toverdige er rødlige. Samarium(III)oksid er den viktigste samariumforbindelsen.

Bruk

Samarium blir i legeringer med kobolt brukt i permanentmagneter (SmCo5, Sm2Co17 med flere). Det benyttes som dopingtilsetting i optiske materialer innen laserteknologi, i infrarødt absorberende glass og som katalysator ved dehydratisering av etanol.

Historie

Samarium ble oppdaget av den franske kjemikeren R. E. Lecoq de Boisbaudran i 1879 i mineralet samarskitt, riktignok i form av en blanding av samarium og europium. I 1901 skilte en annen fransk kjemiker, E. A. Demarcy, disse to grunnstoffene fra hverandre og fremstilte rent samarium.

Navnet er avledet av samarskitt, som igjen er oppkalt etter en russisk gruvedirektør, oberst V. E. Samarskij, som først fant mineralet i Russland.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

samarium
Smeltepunkt
1074 °C
Kokepunkt
1794 °C
Massetetthet
7,520 g/cm³
Oksidasjontall
II, III
Elektronkonfigurasjon
[Xe]4f⁶6s²

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg