samarium

Samarium, metallisk grunnstoff som tilhører lantanoidene i grunnstoffenes periodesystem. Samarium-metall er sølvgrått, hardt og sprøtt.

Faktaboks

samarium
Uttale
samˈarium

Naturlig samarium består av sju isotoper: 144Sm (3,1 atomprosent), 147Sm (15,0 prosent), 148Sm (11,2 prosent), 149Sm (13,8 prosent), 150Sm (7,4 prosent), 152Sm (26,7 prosent) og 154Sm (22,8 prosent). To av isotopene, 147Sm og 148Sm, er radioaktive. Disse henfaller (desintegrerer) ved α-stråling med halveringstider på henholdsvis 1,06 · 1011 og 7,5 · 1015 år.

Forekomst

Samarium antas å utgjøre 6,6 · 10–4 vekt prosent av jordskorpen. Grunnstoffet tilhører ceriumgruppen blant lantanoidene og følger cerium i mineraler som monazitt og bastnäsitt, som er de viktigste kommersielle råstoffkilder. Samarium forekommer dessuten i mineraler som orthitt, samarskitt og euxenitt.

Fremstilling

Samarium blir fremstilt sammen med de andre lantanoidene. Disse skilles fra hverandre ved ionebyttings- eller væske-væske ekstraksjonsteknikker. Etter separering felles samarium som oksalat, som ved gløding omdannes til samarium(III)oksid, Sm2O3. Oksidet reduseres til metall ved å reagere det i høyvakuum og ved høy temperatur med for eksempel barium, cerium eller mischmetall. Under reaksjonen fordamper samarium metall og avsettes i kalde deler av reaksjonskammeret.

Kjemiske egenskaper

Samarium metall er meget uedelt, det løser seg lett i fortynnede syrer og reagerer med vann under utvikling av hydrogen. I kjemiske forbindelser har samarium vanligvis oksidasjonstall +III, men kan opptre i oksidasjonstrinn +II. De treverdige saltene er topasgule, de toverdige rødlige. Samarium(III)oksid er den viktigste samariumforbindelsen.

Bruk

Samarium blir i legeringer med kobolt brukt i permanentmagneter (SmCo5, Sm2Co17 med flere). Det benyttes som dopingtilsetting i optiske materialer innen laserteknologi, i infrarødt absorberende glass, som katalysator ved dehydratisering av etanol med mer.

Historie

Samarium ble oppdaget av den franske kjemiker R. E. Lecoq de Boisbaudran i 1879 i mineralet samarskitt, riktignok i form av en blanding av samarium og europium. I 1901 skilte en annen fransk kjemiker, E. A. Demarcy, disse to grunnstoffene fra hverandre og fremstilte rent samarium. Navnet er avledet av samarskitt, som igjen er oppkalt etter en russisk gruvedirektør, oberst V. E. Samarskij, som først fant mineralet i Russland.

Egenskaper

Kjemisk symbol Sm
Atomnummer 62
Relativ atommasse 150,36
Smeltepunkt 1074 °C
Kokepunkt 1794 °C
Densitet 7,520 g/cm3
Oksidasjonstall II, III
Elektronkonfigurasjon [Xe]4f66s2

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg