Dysprosium, grunnstoff med kjemisk symbol Dy, tilhører lantanoidene.

Faktaboks

uttale:
dysprˈosium

Egenskaper. Grunnstoffet er sølvglinsende metall og så mykt at det kan skjæres med kniv. Det smelter ved 1412 oC og absorberer nøytroner lett. Under -168 °C er det ferromagnetisk og ved meget lave temperaturer supraledende. Det er stabilt mot oksidasjon i luft ved romtemperatur og lett løselig i mineralsyrer.

Forekomst. Dysprosium er sjeldent i naturen; opptrer i form av kjemiske forbindelser og i blanding med andre lantanoider. De viktigste mineralene er monazitt og bastnäsitt.

Fremstilling. Dysprosium skilles ut ved ionebytter- eller ekstraksjonsmetoder. Rent metall fås ved reduksjon av trifluoridet med alkalimetaller eller jordalkalimetaller, f.eks. kalsium. Dysprosium dannes også som fisjonsprodukt i kjernereaktorer.

Bruk. Dysprosium har få anvendelseområder. Pga. det høye smeltepunktet og evnen til å absorbere nøytroner har det vært brukt som legeringsmetall i deler til kjernekraftverk. Metallet benyttes noe innen laserteknikk og som katalysator i petrokjemisk industri.

Fysiologiske egenskaper. Metallisk dysprosium og dysprosiumforbindelser har ingen nevneverdige skadevirkninger.

Historie. Dysprosium ble oppdaget i 1886 av Paul-Émile Lecoq de Boisbaudran i Paris da han analyserte et mineral fra Ytterby utenfor Stockholm. Han klarte imidlertid ikke å isolere metallet, som opptrådte sammen med holmium og andre lantanoider. Det nye grunnstoffet fikk derfor navnet dysprosium, som kommer fra gresk dyspros-, møysommelig, vanskelig, fordi det var så vanskelig å isolere. I 1906 fremstilte franskmannen Georges Urbain relativt rent dysprosium for første gang.

Dysprosium

Kjemisk symbol Dy
Atomnummer 66
Atomvekt 162,50
Smeltepunkt 1412 °C
Kokepunkt 2562 °C
Tetthet 8,55 g/cm3
Oksidasjonstall III
Elektronkonfigurasjon [Xe]4f106s2

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg