Dysprosium, grunnstoff med kjemisk symbol Dy, tilhører lantanoidene.

Egenskaper. Grunnstoffet er sølvglinsende metall og så mykt at det kan skjæres med kniv. Det smelter ved 1412 oC og absorberer nøytroner lett. Under -168 °C er det ferromagnetisk og ved meget lave temperaturer supraledende. Det er stabilt mot oksidasjon i luft ved romtemperatur og lett løselig i mineralsyrer.

Forekomst. Dysprosium er sjeldent i naturen; opptrer i form av kjemiske forbindelser og i blanding med andre lantanoider. De viktigste mineralene er monazitt og bastnäsitt.

Fremstilling. Dysprosium skilles ut ved ionebytter- eller ekstraksjonsmetoder. Rent metall fås ved reduksjon av trifluoridet med alkalimetaller eller jordalkalimetaller, f.eks. kalsium. Dysprosium dannes også som fisjonsprodukt i kjernereaktorer.

Bruk. Dysprosium har få anvendelseområder. Pga. det høye smeltepunktet og evnen til å absorbere nøytroner har det vært brukt som legeringsmetall i deler til kjernekraftverk. Metallet benyttes noe innen laserteknikk og som katalysator i petrokjemisk industri.

Fysiologiske egenskaper. Metallisk dysprosium og dysprosiumforbindelser har ingen nevneverdige skadevirkninger.

Historie. Dysprosium ble oppdaget i 1886 av Paul-Émile Lecoq de Boisbaudran i Paris da han analyserte et mineral fra Ytterby utenfor Stockholm. Han klarte imidlertid ikke å isolere metallet, som opptrådte sammen med holmium og andre lantanoider. Det nye grunnstoffet fikk derfor navnet dysprosium, som kommer fra gresk dyspros-, møysommelig, vanskelig, fordi det var så vanskelig å isolere. I 1906 fremstilte franskmannen Georges Urbain relativt rent dysprosium for første gang.

Kjemisk symbol Dy
Atomnummer 66
Atomvekt 162,50
Smeltepunkt 1412 °C
Kokepunkt 2562 °C
Tetthet 8,55 g/cm3
Oksidasjonstall III
Elektronkonfigurasjon [Xe]4f106s2

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.