. Begrenset gjenbruk

Technetium, metallisk, radioaktivt og kunstig fremstilt grunnstoff i gruppe 7 i grunnstoffenes periodesystem. Technetium metall er sølvglinsende og korroderes i fuktig luft under dannelse av en matt og grå overflate. Det er blitt fremstilt 20 radioaktive isotoper av technetium med nukleontall (massetall) fra 91 til 110. Isotopen 98Tc er lengstlevende med halveringstid 4,2·106 år. Lange halveringstider har også isotopene 97Tc (2,6·106 år) og 99Tc (2,1·105 år). Technetiumisotopene henfaller enten til molybden ved utsendelse av positroner (β+-stråling), ved K-innfangning eller til ruthenium ved utsendelse av elektroner (β--stråling).

Alle technetiumisotopene er radioaktive og ingen av dem har lang nok halveringstid til at de kan ha eksistert helt siden Jorden ble dannet. Spor av technetium kan påvises i uran- og molybdenmineraler hvor det dannes ved spontan fisjon av uranisotopen 238U og ved bestråling av molybden med nøytroner fra kosmisk stråling.

Ved temperaturer over 400 °C oksiderer technetium til det flyktige oksidet Tc2O7 (smeltepunkt 119 °C). Metallet løses i oksiderende syrer som salpetersyre under dannelse av TcO4-ioner. I sine kjemiske forbindelser kan technetium ha oksidasjonstall mellom –III og +VII, det siste er det mest vanlige og stabile.

Technetiumisotopene fremstilles ved bestråling av molybden med nøytroner, protoner, deuteroner og α-partikler eller ved fisjon av uran i kjernereaktorer. Isotopen 99Tc er et fisjonsprodukt av uran og er derfor relativt lett tilgjengelig. I en 105 kW reaktor dannes det daglig ca. 4 g av isotopen eller ca. 1,5 kg per år. Vårt kjennskap til technetiums kjemiske og fysiske egenskaper er basert på studier av denne isotopen.

Technetium skilles fra brukt uranbrensel ved ekstraksjons- eller ionebyttingsmetoder. Metallisk technetium fremstilles ved f.eks. å redusere technetium(VII)sulfid med hydrogen.

Siden technetium kun er tilgjengelig i små mengder, har det få anvendelser. Den metastabile, eksiterte kjernetilstand for 99mTc blir i form av ulike forbindelser benyttet til medisinske, scintigrafiske undersøkelser av hjernen, skjoldbruskkjertelen og andre indre organer.

Technetium ble første gang fremtilt av de italienske fysikerne C. Perrier og E. Segré i 1937, og var det første grunnstoff som lot seg fremstille kunstig. De bestrålte molybden med energirike deuteroner i syklotronen ved University of California, Berkeley . Technetium var tidligere kjent under betegnelsen masurium (etter landskapet Masuria i det tidligere Øst-Preussen), idet de tyske kjemikerne W. og I. Noddack i 1925 mente å ha oppdaget grunnstoffet sammen med rhenium i mineralene columbitt og tantalitt, men dette har ikke latt seg bekrefte. Technetium ble i Mendelevs periodesystem angitt som eka-mangan.

Kjemisk symbol Tc
Atomnummer 43
Relativ atommasse 98,9063 (ustabil, viktigste isotop)
Smeltepunkt 2172 °C
Kokepunkt 4265 °C
Densitet 11,49 g/cm3
Oksidasjonstall -III, -II, 0, I, II, III, IV, V, VI, VII
Elektronkonfigurasjon [Kr]4d65s

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.