Mendelevium, radioaktivt grunnstoff med kjemisk symbol Md, et av actinoidene i grunnstoffenes periodesystem. Mendelevium finnes ikke i naturen, men blir laget ved kjernereaksjoner. Det er observert isotoper av Md med massetall fra 245 til 262, hvor 258Md har den lengste halveringstid, 51,5 dager og er α-radioaktiv. Nukliden har også en meta-tilstand (isomer), 258mMd, som desintegrerer ved elektron-innfangning til 258Fm med T½ = 57 min. En annen interessant isotop er 260Md, T1/2= 31,8 dager: Av 100 atomer desintegrerer ca 42 ved fisjon, 25 ved α-utsendelse, 23 ved elektron-innfangning og 10 ved β--desintegrasjon.

I vandige løsninger har mendelevium oksidasjonstall +III, som er det vanlige for actinoidene, men oksidasjonstall +II synes også å være relativt stabilt. Mendelevium har ingen praktisk anvendelse bortsett fra betydningen i grunnforskning.

En isotop av grunnstoffet, 256Md, ble første gang fremstilt og identifisert i 1955 av A. Ghiorso, B. G. Harvey, G. R. Choppin, S. G. Thompson og G. T. Seaborg ved Radiation Laboratory, University of California i Berkeley (som det het på den tid). Isotopen ble fremstilt ved å bestråle 253Es med 41 Mev α-partikler (heliumioner): 253Es + 4He →256Md + 1n. Denne fremgangsmåten var velegnet for å lage tyngre grunnstoffer, og 256Md ,T½ = 78,1 min, var det første som ble syntetisert 'ett atom ad gangen' ("one-atom-at-a-time"). Mendelevium fikk navnet etter Dmitri Ivanovich Mendelejev (1834-1907), grunnleggeren av det periodiske system. Grunnstoffet ble gitt symbolet Mv, som i 1962 ble endret til Md.

Kjemisk symbol Md
Atomnummer 101
Relativ atommasse 258,0984 (ustabil, viktigste isotop)
Smeltepunkt 827˚C-
Kokepunkt -
Densitet -
Oksidasjonstall II, III
Elektronkonfigurasjon [Rn]5f137s2

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.