Mendelevium er et radioaktivt grunnstoff med atomsymbol Md og atomnummer 101. Det er et av actinoidene i periodesystemet. Mendelevium finnes ikke i naturen, men blir laget ved kjernereaksjoner.
Det har blitt observert isotoper av mendelevium med massetall fra 245 til 262, hvor 258Md har den lengste halveringstiden på 51,5 dager. Denne isotopen er α-radioaktiv. Nukliden har også en meta-tilstand (isomer), 258mMd, som desintegrerer ved elektroninnfangning til 258Fm (fermium) med halveringstid på 57 minutter.
En annen interessant isotop er 260Md, som har halveringstid på 31,8 dager. Av 100 260Md-atomer desintegrerer cirka 42 ved fisjon, 25 ved α-utsendelse, 23 ved elektroninnfangning og 10 ved β--desintegrasjon.
I vandige løsninger har mendelevium oksidasjonstall +III, som er det vanlige for actinoidene, men oksidasjonstall +II ser også ut til å være relativt stabilt. Mendelevium har ingen praktisk anvendelse bortsett fra betydningen i grunnforskning.
Den første mendelevium-isotopen (256Md), ble fremstilt og identifisert i 1955 av Albert Ghiorso, Bernard G. Harvey, Gregory R. Choppin, Stanley G. Thompson og Glenn T. Seaborg ved strålingslaboratoriet ved universitetet i Berkeley. Isotopen ble fremstilt ved å bestråle 253Es (einsteinium) med 41 MeV α-partikler (heliumioner), som vist i følgende reaksjonsligning:
253Es + 4He → 256Md + 1n
Denne fremgangsmåten var velegnet for å lage tyngre grunnstoffer, og 256Md, med halveringstid T½ = 78,1 minutter, var det første som ble syntetisert «ett atom av gangen» (one-atom-at-a-time).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.