Mendelevium, radioaktivt grunnstoff med kjemisk symbol Md, et av actinoidene i grunnstoffenes periodesystem. Mendelevium finnes ikke i naturen, men blir laget ved kjernereaksjoner. Det er observert isotoper av Md med massetall fra 245 til 262, hvor 258Md har den lengste halveringstid, 51,5 dager og er α-radioaktiv. Nukliden har også en meta-tilstand (isomer), 258mMd, som desintegrerer ved elektron-innfangning til 258Fm med T½ = 57 min. En annen interessant isotop er 260Md, T1/2= 31,8 dager: Av 100 atomer desintegrerer ca 42 ved fisjon, 25 ved α-utsendelse, 23 ved elektron-innfangning og 10 ved β--desintegrasjon.

I vandige løsninger har mendelevium oksidasjonstall +III, som er det vanlige for actinoidene, men oksidasjonstall +II synes også å være relativt stabilt. Mendelevium har ingen praktisk anvendelse bortsett fra betydningen i grunnforskning.

En isotop av grunnstoffet, 256Md, ble første gang fremstilt og identifisert i 1955 av A. Ghiorso, B. G. Harvey, G. R. Choppin, S. G. Thompson og G. T. Seaborg ved Radiation Laboratory, University of California i Berkeley (som det het på den tid). Isotopen ble fremstilt ved å bestråle 253Es med 41 Mev α-partikler (heliumioner): 253Es + 4He →256Md + 1n. Denne fremgangsmåten var velegnet for å lage tyngre grunnstoffer, og 256Md ,T½ = 78,1 min, var det første som ble syntetisert 'ett atom ad gangen' ("one-atom-at-a-time"). Mendelevium fikk navnet etter Dmitri Ivanovich Mendelejev (1834-1907), grunnleggeren av det periodiske system. Grunnstoffet ble gitt symbolet Mv, som i 1962 ble endret til Md.

Kjemisk symbol Md
Atomnummer 101
Relativ atommasse 258,0984 (ustabil, viktigste isotop)
Smeltepunkt 827˚C-
Kokepunkt -
Densitet -
Oksidasjonstall II, III
Elektronkonfigurasjon [Rn]5f137s2

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.