americium

Americium er et grunnstoff som tilhører actinoidene i periodesystemet. Det har atomnummer 95 og er dermed også et av transuranene. Det er et sølvhvitt, mykt, uedelt metall, og det oksiderer lett i luft ved romtemperatur. Atomsymbolet er Am. Alle isotopene til americium er radioaktive.

Faktaboks

uttale:
amerˈisium
etymologi:

av Amerika

Historikk og forekomst

Grunnstoffet ble i form av 241Am først fremstilt i 1944 av Glenn T. Seaborg og medarbeidere ved å bestråle plutonium-isotopen 239Pu med nøytroner i en kjernereaktor.

Am-isotoper med nukleontall fra 230 til 249 er fremstilt. 243Am har lengst halveringstid, 7370 år, mens 241Am med halveringstid 432,6 år er den det blir laget mest av i brenselstaver som inneholder plutonium. Ved nøytroninnfangning dannes 241Pu som desintegrerer til 241Am. Som avfallsprodukt produserer kjernekraft-industrien denne isotopen i kg-skala.

I naturen er americium påvist ved at det ble dannet fra plutonium under sprengninger av atombomber.

Egenskaper

Ved inntak vil americium gå til lever og benhinne, som kan få strålingsskade, men det meste av grunnstoffet vil utskilles raskt. For eksempel vil oksidet, som er ganske inert, bare oppholde seg en ubetydelig tid i kroppen.

Americium danner kjemiske forbindelser i ulike oksidasjontrinn, og valens III er den mest stabile. Metallisk americium fremstilles ved å redusere trifluoridet med jordalkalimetaller, for eksempel barium ved 1000–1200 °C. Sensorer i røykvarslere inneholdt tidligere 370 kBq 241Am som alfakilde, men senere er denne blitt erstattet med optisk sensor.

Americium

Kjemisk symbol Am
Atomnummer 95
Relativ atommasse 243,0614 (ustabil, viktigste isotop)
Smeltepunkt 995 °C
Kokepunkt 2607 °C
Densitet 13,67 g/cm3
Oksidasjonstall III, IV, V, VI
Elektronkonfigurasjon [Rn]5f77s2

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg