(av Amerika), grunnstoff som tilhører actinoidene i grunnstoffenes periodesystem. Med atomnummer 95 er americium også et av transuranene. Det er et sølvhvitt, mykt metall, uedelt og oksiderer lett i luft ved romtemperatur.

Alle isotopene til americium er radioaktive. Grunnstoffet ble i form av 241Am først fremstilt i 1944 av Glenn T. Seaborg og medarbeidere ved å bestråle 239Pu med nøytroner i en kjernereaktor. Am-isotoper med nukleontall fra 230 til 249 er fremstilt. 243Am har lengst halveringstid, 7370 år, mens 241Am med halveringstid 432,6 år er den det blir laget mest av i brenselstaver inneholdende plutonium. Ved nøytroninnfangning dannes 241Pu som desintegrerer til 241Am. Som avfallsprodukt produserer kjernekraft-industrien denne isotopen i kg-skala. I naturen er americium påvist ved at det ble dannet fra plutonium under atombombe-sprengningene.

Ved inntak vil americium gå til lever og benhinne som kan få strålingsskade, men det meste av grunnstoffet vil utskilles raskt, f.eks oksidet som er ganske inert, vil ha ubetydelig oppholdstid i organismen.

Americium danner kjemiske forbindelser i ulike oksidasjontrinn, og valens III er den mest stabile. Metallisk americium fremstilles ved å redusere trifluoridet med jordalkalimetaller, f.eks. Ba ved 1000–1200 °C. Sensorer i røykvarslere har tidligere inneholdt 370 kBq 241Am som α-kilde, men er blitt erstattet med optisk sensor.

Kjemisk symbol Am
Atomnummer 95
Relativ atommasse 243,0614 (ustabil, viktigste isotop)
Smeltepunkt 995 °C
Kokepunkt 2607 °C
Densitet 13,67 g/cm3
Oksidasjonstall III, IV, V, VI
Elektronkonfigurasjon [Rn]5f77s2
ha

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.