Neodym, metallisk grunnstoff som tilhører lantanoidene i grunnstoffenes periodesystem. Rent neodym er et sølvhvitt, duktilt metall.

Nest etter cerium og lantan er neodym det vanligste av lantanoidene og forekommer i gjennomsnitt i større mengder i jordskorpen enn metaller som bly, tinn, sølv og gull. Neodym følger cerium i mineraler som monazitt, bastnäsitt og ceritt. De to første er de viktigste i kommersiell fremstilling av lantanoidene, og monazitt inneholder 9–20 % neodym og bastnäsitt 2–15 %.

I tørr luft oksideres metallet med dannelse av et tynt oksidbelegg, mens i fuktig luft dannes et ikke-beskyttende belegg av oksidhydrater som gradvis skaller av. Metallet bør derfor oppbevares under hydrokarboner eller andre forhold som forhindrer kontakt med luft. Ved oppvarming i luft antennes neodym ved 300–400 °C, og brenner til neodym(III)oksid. Neodym er hovedsakelig treverdig (oksidasjonstall +III) i sine kjemiske forbindelser, men to- og fireverdig neodym er også kjent.

Mineralene oppsluttes i svovelsyre, og etter at thoriumfraksjonen er fjernet, felles neodym og de andre lantanoidene som oksalat eller som et dobbeltsulfat med natriumsulfat. Lantanoidene skilles fra hverandre ved ionebyttingsmetoder eller væske–væske ekstraksjon. Metallisk neodym fremstilles ved metallotermisk reduksjon av neodymoksid, Nd2O3, eller ved elektrolyse av kloridsmelter.

Metallisk neodym har få anvendelser, men er i spesielle tilfeller benyttet som legeringstilsetninger, bl.a. til magnesiumlegeringer. Neodymoksid og -klorid blir brukt til å farge glass, emalje og porselen for å motvirke jernfarger i disse, og til fremstilling av blåfiolette neophanglass. Dette glasset holder tilbake ultrafiolett lys og deler av sollyset. Det har også sterke absorpsjonsbånd i gult og blir brukt i beskyttelsesbriller for sveisere og glassblåsere for å filtrere ut den gule natriumlinjen i flammer. Spor av neodymoksid blir dessuten brukt ved fremstilling av kunstige edelstener (se granat) og som tilsetning til krystaller (f.eks. yttriumvanadat) eller glass for bruk i laserteknikken. Neodymoksid og -klorid er også blitt brukt som katalysator ved forskjellige industrielle prosesser.

Det første trinn i separering av neodym fra andre lantanoider ble foretatt av svensken C. G. Mosander i 1841. Han separerte fra mineralet ceritt en fraksjon som han mente bestod av to grunnstoffer. Det ene kalte han lantan og det andre didym (av gr. didymos, 'tvilling') fordi det var «en tvilling» som ikke kunne skilles fra lantan. I 1885 viste imidlertid østerrikeren C. Auer von Welsbach at didym bestod av to grunnstoffer, og disse fikk navnene praseodym (av gr. praseos, 'løkgrønn' og didymos, 'grønn tvilling') og neodym ('ny tvilling').

Kjemisk symbol Nd
Atomnummer 60
Relativ atommasse 144,24
Smeltepunkt 1021 °C
Kokepunkt 3068 °C
Densitet 7,003 g/cm3
Oksidasjonstall II, III, IV
Elektronkonfigurasjon [Xe]4f46s2

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.