Neodym er et grunnstoff som har atomnummer 60 og atomsymbol Nd. Det er et sølvhvitt, duktilt (formbart) metall. I periodesystemet hører det til lantanoidene.
Nest etter cerium og lantan er neodym det vanligste av lantanoidene. I jordskorpen forekommer det gjennomsnittlig i større mengder enn metaller som bly, tinn, sølv og gull.
Neodym følger cerium i mineraler som monazitt, bastnäsitt og ceritt. De to første er de viktigste i kommersiell fremstilling av lantanoidene, og monazitt inneholder 9–20 prosent neodym, mens bastnäsitt inneholder 2–15 prosent.
I tørr luft oksideres metallisk neodym med dannelse av et tynt oksidbelegg. I fuktig luft dannes et ikke-beskyttende belegg av oksidhydrater som gradvis skaller av. Metallet bør derfor oppbevares under hydrokarboner eller på annen måte som forhindrer kontakt med luft.
Ved oppvarming i luft antennes neodym ved 300–400 °C, og det brenner til neodym(III)oksid.
Neodym er hovedsakelig treverdig (det vil si at det har oksidasjonstall +III) i sine kjemiske forbindelser, men to- og fireverdig neodym er også kjent.
Mineralene oppsluttes i svovelsyre, og etter at thoriumfraksjonen er fjernet, felles neodym og de andre lantanoidene som oksalat eller som et dobbeltsulfat med natriumsulfat. Lantanoidene skilles fra hverandre ved ionebyttingsmetoder eller væske–væske-ekstraksjon.
Metallisk neodym fremstilles ved metallotermisk reduksjon av neodymoksid, som har kjemisk formel Nd2O3, eller ved elektrolyse av kloridsmelter.
Metallisk neodym har få anvendelser, men har i spesielle tilfeller blitt benyttet som legeringstilsetninger, blant annet til magnesiumlegeringer.
Neodymoksid og neodymklorid blir brukt til å farge glass, emalje og porselen for å motvirke jernfarger i disse, og til fremstilling av blåfiolette neophanglass. Dette glasset holder tilbake ultrafiolett lys og deler av sollyset. Det har også sterke absorpsjonsbånd i gult og blir brukt i beskyttelsesbriller for sveisere og glassblåsere for å filtrere ut den gule natriumlinjen i flammer.
Spor av neodymoksid blir dessuten brukt ved fremstilling av kunstige edelstener, som granat, og som tilsetning til krystaller (for eksempel yttriumvanadat) eller glass for bruk i laserteknikken. Neodymoksid og neodymklorid er også blitt brukt som katalysator ved forskjellige industrielle prosesser.
Det første trinnet i å separere neodym fra andre lantanoider ble foretatt av svensken Carl Gustaf Mosander i 1841. Han separerte ut en fraksjon fra mineralet ceritt som han mente bestod av to grunnstoffer. Det ene kalte han lantan og det andre didym (av gresk didymos, 'tvilling'), fordi det var «en tvilling» som ikke kunne skilles fra lantan.
I 1885 viste imidlertid østerrikeren Carl Auer von Welsbach at didym bestod av to grunnstoffer, og disse fikk navnene praseodym (av gresk praseos, 'løkgrønn' og didymos, 'grønn tvilling') og neodym ('ny tvilling').
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.