Hassium, radioaktivt grunnstoff, syntetisk fremstilt ved kjernereaksjoner. Det har atomnummer 108 og kjemisk symbol Hs. Hassium forekommer ikke i naturen.

Da hassium med et liketall-atomnummer, 108, var forventet å være forholdsvis ustabil ovenfor fisjon, ble både grunnstoffene 107 og 109 syntetisert før hassium. Men i 1984 rapporterte en forskningsgruppe ved Gesellschaft für Schwerionenforschung (GSI), ledet av P. Armbruster og G. Münzenberg, at de hadde bestrålt 208Pb med 58Fe i 10 døgn og produsert 3 atomer av grunnstoff 108 med massetall 265 og halveringstid ~2 ms. Nukliden sendte ut 10.36 MeV α-partikler, og det ble observert tidskorrelerte α-desintegrasjoner til kjente nuklider, 261106 og 257104. I et annet eksperiment ble 207Pb bestrålt på samme måte med 58Fe, og det ble observert ett atom av 264108, en like-like nuklide som var α-ustabil med halveringstid ~0,8 ms (nyere data 540 µs). Dette viste at levetiden for spontanfisjon var uventet lang og gav håp om at det var mulig å syntetisere og identifisere enda tyngre grunnstoffer.

Omtrent samtidig rapporterte Oganessian og medarbeidere fra Dubna i Russland at de hadde observert desintegrasjon fra 263-265108 ved å bestråle 209Bi med 55Mn og 207,208Pb med 58Fe.

Det ble ikke observert α-desintegrasjon direkte fra produktene, så det manglet bevis for en identifikasjon av grunnstoff 108.

Forskningsgruppen ved GSI ble anerkjent som oppdagere av grunnstoffet, og de foreslo navnet hassium, etter delstaten der forskningsinstituttet ligger.

Imidlertid var det underkomiteer av IUPAC, internasjonal union for ren og anvendt kjemi, i gang med å løse navnestridene som hadde foregått i en lang periode. Det syntes som om regelen om oppdagerens rett til å foreslå navn på det nye grunnstoffet ble satt til side. I 1994 ble det bestemt at grunnstoff 108 skulle ha navnet hahnium og symbol Hn. Dette og liknende "påfunn" anbefalt av IUPAC/CNIC (komité for nomenklatur i uorganisk kjemi) reiste en storm av protester fra de berørte fagmiljøene. CNIC prøvde til slutt å foreslå et kompromiss i 1996. Forslaget ble anbefalt av IUPAC i august 1997. Her ble så hassium godkjent som navn på atomnummer 108.

Det er registrert og karakterisert isotoper med massetall fra 263 til 277 og i tillegg isomere i massetallene 263, 265 og 267. Halveringstidene er fra ca 1 ms for de letteste til 40 min for den tyngste med massetall 277. Lengst halveringstid, 1 time, har 276Hs. Siden denne nukliden har en like-like kjerne, skulle den være ustabil ovenfor spontanfisjon, men 108 protoner er stabilisert på grunn av skall-effekt, og kjernen antas å ha en pølseform som forlenger levetiden ovenfor spontanfisjon. Bortsett fra 277Hs er isotopene observert å være α-ustabile.

Hassium er forventet å være homolog av osmium i gruppe 8 i grunnstoffenes periodiske system. Således vil hassium ha en stabil oksidasjonstillstand +8 og danne hassiumtetroksid, HsO4. Dette skulle ligne osmiumtetroksid og være flyktig. Likheten med osmium vil også demonstreres ved kompleksdannelse av tetroksidet med hydroksid-ioner:

HsO4 + 2 NaOH → Na2[HsO4(OH)2]

I første kjemieksperiment med hassium anvendte man gass-termokromatografi. Ved å benytte en osmium-isotop samtidig viste HsO4 seg å være mindre flyktig enn OsO4. Tetroksidet kan ekstraheres fra vannløsning med f.eks. karbontetraklorid eller toluen, og tilbakeekstraheres med OH--ioner i vannfasen ved at det dannes dihydroksitetraoksohassat(VIII)ioner.

Kjemisk symbol Hs
Atomnummer 108
Relativ atommasse 276,14721
Smeltepunkt -
Kokepunkt -
Densitet -
Oksidasjonstall (IV),VIII
Elektronkonfigurasjon [Rn]5f146d67s2

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.