Vannstoff var navnet på grunnstoffet hydrogen på norsk helt fra slutten av 1700-tallet til omtrent 1960. Vi hadde fått det fra tysk hvor grunnstoffet fortsatt heter Wasserstoff. I 1922 foreslo John Sebelien å kalle vannstoff hydrogen.
Antoine Laurent Lavoisier hadde gitt grunnstoffet navnet hydrogène fra 'hydro' som betyr vann, og 'gene' som betyr dannet fra. Wasserstoff og vannstoff er dermed oversettelse av det franske navnet. Det er også det svenske navnet väte. På dansk ga Hans Christian Ørsted grunnstoffet navnet brint i 1814 fordi det brenner. I dag bruker danskene brint som et trivialnavn på gassen H2, mens de bruker hydrogen på grunnstoffet og i forbindelser.
Navnet vannstoff har nå gått nesten helt ut av bruk på norsk. Det frisører kaller vannstoff er hydrogenperoksid.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.