Cesium er et grunnstoff som har atomnummer 55 og atomsymbol Cs. Det er et reaktivt, bløtt, skinnende, gult metall. Cesium reagerer raskt med oksygen og eksplosivt med vann. Det smelter nær romtemperatur, og tettheten er lavere enn for rubidium.

Faktaboks

Uttale
sˈesium
Etymologi
av latin caesius, ‘himmelblå’
Engelsk navn
Caesium

Cesium er det siste stabile grunnstoffet i gruppe 1 (alkalimetallene) i periodesystemet. Cs+-ionet har samme elektronkonfigurasjon som xenon, da det ene 5s-elektronet er spaltet av fra Cs-atomet.

Det er bare én stabil isotop av cesium: 133Cs.

Det er 30 kunstig fremstilte, radioaktive isotoper av cesium. Isotopen 137Cs, som er en gamma- og betastråler, dannes ved fisjon av uran og er ved siden av 90Sr et av de farligste fisjonsproduktene ved atomsprengninger. Den tas opp av plantene istedenfor kalium og blir fullstendig resorbert av mage- og tarmveggene (se radioaktivt nedfall). Siden cesium-137 har en halveringstid på 30,1 år, opprettholdes aktiviteten i lang tid.

Kjemiske egenskaper

Cesiummetall er et svært uedelt metall som ligner de andre alkalimetallene, spesielt rubidium, i fysiske og kjemiske egenskaper. Det er enverdig, det vil si at det har oksidasjonstall +I, i kjemiske forbindelser (salter).

Metallet reagerer eksplosivt i kaldt vann under utvikling av hydrogen, som antennes. Følgende reaksjonsligning beskriver reaksjonen:

Cs(s) + 2H2O(l) → Cs+(aq) + OH-(aq) + H2(g)

Metallet må derfor oppbevares i inert atmosfære, for eksempel argon, eller i ikke-oksiderende væsker, som petroleum.

Cesiummetall reagerer heftig med oksygengass og danner hyperoksidet med kjemisk formel CsO2. Det danner også en rekke suboksider (Cs11O3, Cs7O og så videre). I fuktig luft er reaksjonen rask nok til at metallet smelter og antennes; det brenner med en rødfiolett flamme.

Cesiumsaltene er fargeløse, til dels hygroskopiske og som regel lett løselige i vann. Cesiumklorid er den viktigste cesiumforbindelsen. Metallet fremstilles ved reduksjon av kloridet.

Forekomst

Cesium utgjør bare cirka 3 ppm av jordskorpen. Sjøvann inneholder cirka 0,002 ppm. Av cesiummineraler er to kjent, cesiumaluminiumsilikatet pollusitt, som formelt inneholder opptil 35 prosent Cs2O, og rhodizitt, et borat med opptil 3 prosent Cs2O.

Forekomster av pollusitt finnes i USA, Canada, det sørvestlige Afrika og på Elba.

Bruk

Cesium blir blant annet brukt i fotoceller, scintillasjonstellere, likerettere og infrarøde signallamper. På grunn av sin store tendens til å reagere med oksygen, ble cesium brukt som getter i radiorør.

137Cs brukes som strålingskilde i behandlingen av kreft.

Historikk

Cesium ble oppdaget i 1860 av Robert Wilhelm Bunsen og Gustav Robert Kirchhoff ved spektroskopisk undersøkelse av salter fra inndampning av store mengder mineralvann. Det fikk navn etter de karakteristiske blå spektrallinjene som ble iakttatt i spektroskopet.

Selve metallet ble første gang fremstilt i 1882 ved elektrolyse av en cesiumcyanidsmelte av en student av Bunsen, Carl Setterberg.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

cesium
Smeltepunkt
28,4 °C
Kokepunkt
671 °C
Massetetthet
1,90 g/cm³

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg