Lutetium, grunnstoff som plasseres i grunnstoffenes periodesystem enten sist blandt lantanoider eller som et grunnstoff i gruppe 4 i d-blokken. Atomsymbol Lu, atomnummer 71 og elektronkonfigurasjon [Xe]4f145d16s2. Det vanligste ionet er derfor Lu3+. Som metall er det sølvglinsende, mykt, smibart, relativt elektropositivt og uedelt.
Lutetium forekommer sammen med de andre lantanoidene i mineraler som xenotim-(Y), gadolinitt-(Y), samarskitt, euxenitt m.fl. i mengder fra 0,05 til 1 %. Det er blant de mer sjeldne lantanoider, men er likevel i gjennomsnitt for jordskorpen hyppigere forekommende enn edelmetallene, kvikksølv og jod.
I sine kjemiske forbindelser er lutetium treverdig (oksidasjonstrinn +III). Saltene og deres løsninger er fargeløse.
Metallet fremstilles ved reduksjon av vannfritt lutetiumklorid, LuCl3, eller -fluorid, LuF3.
Lutetium ble oppdaget i 1907 uavhengig av hverandre av franskmannen Georges Urbain og østerrikeren Freiherr Carl Auer von Welsbach. Grunnstoffet ble betegnet cassiopeium (atomsymbol (Cp) av von Welsbach og brukt i tyske tidsskrifter i flere år etterpå. Urbain oppkalte grunnstoffet etter det latinske navnet på Paris. Dette navnet, lutetium, atomsymbol Lu, ble i 1949 anbefalt av IUPAC.
| Kjemisk symbol | Lu |
|---|---|
| Atomnummer | 71 |
| Relativ atommasse | 174,9668 |
| Smeltepunkt | 1663 °C |
| Kokepunkt | 3395 °C |
| Densitet | 9,84 g/cm3 |
| Oksidasjonstall | III |
| Elektronkonfigurasjon | [Xe]4f145d6s2 |
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.