Lutetium er et grunnstoff som finnes som et sølvglinsende, mykt metall. Det er uedelt og elektropositivt. Det har atomnummer 71 og atomsymbol Lu.
I periodesystemet plasseres lutetium enten sist blant lantanoidene eller i gruppe 4 i d-blokken. Det vanligste ionet er Lu3+.
Lutetium finnes sammen med de andre lantanoidene i mineraler som blant annet xenotim-(Y), gadolinitt-(Y), samarskitt og euxenitt i mengder fra 0,05 til 1 prosent. Det er blant de mer sjeldne lantanoidene, men i gjennomsnitt forekommer det likevel hyppigere i jordskorpen enn edelmetallene, kvikksølv og jod.
I kjemiske forbindelser er lutetium treverdig (det vil si at det har oksidasjonstrinn +III). Saltene av lutetium, og løsningene av saltene, er fargeløse.
Metallet fremstilles ved reduksjon av vannfritt lutetiumklorid, som har kjemisk formel LuCl3, eller lutetiumfluorid, LuF3.
Lutetium ble oppdaget i 1907 uavhengig av hverandre av franskmannen Georges Urbain og østerrikeren Freiherr Carl Auer von Welsbach. Grunnstoffet ble kalt cassiopeium (atomsymbol Cp av von Welsbach, og dette navnet ble brukt i tyske tidsskrifter i flere år etterpå. Urbain oppkalte grunnstoffet etter det latinske navnet på Paris. Dette navnet, lutetium, og atomsymbolet Lu, ble i 1949 anbefalt av IUPAC.
| Atomsymbol | Lu |
| Atomnummer | 71 |
| Relativ atommasse | 174,9668 |
| Smeltepunkt | 1663 °C |
| Kokepunkt | 3395 °C |
| Massetetthet | 9,84 g/cm3 |
| Oksidasjonstall | III |
| Elektronkonfigurasjon | [Xe]4f145d6s2 |
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.