Lutetium er et grunnstoff som er et sølvglinsende, mykt metall. Det er uedelt og relativt elektropositivt. Atomsymbolet er Lu.
I periodesystemet plasseres lutetium enten sist blant lantanoidene eller i gruppe 4 i d-blokken. Lutetium har atomnummer 71 og elektronkonfigurasjon [Xe]4f145d16s2. Det vanligste ionet er derfor Lu3+.
Lutetium forekommer sammen med de andre lantanoidene i mineraler som blant annet xenotim-(Y), gadolinitt-(Y), samarskitt og euxenitt i mengder fra 0,05 til 1 prosent. Det er blant de mer sjeldne lantanoidene, men i gjennomsnitt forekommer det likevel hyppigere i jordskorpen enn edelmetallene, kvikksølv og jod.
I kjemiske forbindelser er lutetium treverdig (det vil si at det har oksidasjonstrinn +III). Saltene av lutetium, og løsningene av saltene, er fargeløse.
Metallet fremstilles ved reduksjon av vannfritt lutetiumklorid, som har kjemisk formel LuCl3, eller lutetiumfluorid, LuF3.
Lutetium ble oppdaget i 1907 uavhengig av hverandre av franskmannen Georges Urbain og østerrikeren Freiherr Carl Auer von Welsbach. Grunnstoffet ble betegnet cassiopeium (atomsymbol (Cp) av von Welsbach, og dette navnet brukt i tyske tidsskrifter i flere år etterpå. Urbain oppkalte grunnstoffet etter det latinske navnet på Paris. Dette navnet, lutetium, og atomsymbolet Lu, ble i 1949 anbefalt av IUPAC.
| Kjemisk symbol | Lu |
|---|---|
| Atomnummer | 71 |
| Relativ atommasse | 174,9668 |
| Smeltepunkt | 1663 °C |
| Kokepunkt | 3395 °C |
| Densitet | 9,84 g/cm3 |
| Oksidasjonstall | III |
| Elektronkonfigurasjon | [Xe]4f145d6s2 |
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.