Lutetium, grunnstoff som plasseres i grunnstoffenes periodesystem enten sist blandt lantanoider eller som et grunnstoff i gruppe 4 i d-blokken. Atomsymbol Lu, atomnummer 71 og elektronkonfigurasjon [Xe]4f145d16s2. Det vanligste ionet er derfor Lu3+. Som metall er det sølvglinsende, mykt, smibart, relativt elektropositivt og uedelt.

Lutetium forekommer sammen med de andre lantanoidene i mineraler som xenotim-(Y), gadolinitt-(Y), samarskitt, euxenitt m.fl. i mengder fra 0,05 til 1 %. Det er blant de mer sjeldne lantanoider, men er likevel i gjennomsnitt for jordskorpen hyppigere forekommende enn edelmetallene, kvikksølv og jod.

I sine kjemiske forbindelser er lutetium treverdig (oksidasjonstrinn +III). Saltene og deres løsninger er fargeløse.

Metallet fremstilles ved reduksjon av vannfritt lutetiumklorid, LuCl3, eller -fluorid, LuF3.

Lutetium ble oppdaget i 1907 uavhengig av hverandre av franskmannen Georges Urbain og østerrikeren Freiherr Carl Auer von Welsbach. Grunnstoffet ble betegnet cassiopeium (atomsymbol (Cp) av von Welsbach og brukt i tyske tidsskrifter i flere år etterpå. Urbain oppkalte grunnstoffet etter det latinske navnet på Paris. Dette navnet, lutetium, atomsymbol Lu, ble i 1949 anbefalt av IUPAC.

Kjemisk symbol Lu
Atomnummer 71
Relativ atommasse 174,9668
Smeltepunkt 1663 °C
Kokepunkt 3395 °C
Densitet 9,84 g/cm3
Oksidasjonstall III
Elektronkonfigurasjon [Xe]4f145d6s2

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.