lutetium

Metallisk lutetium
images-of-elements.com.
Lisens: CC BY 3.0

Artikkelstart

Lutetium er et grunnstoff som finnes som et sølvglinsende, mykt metall. Det er uedelt og elektropositivt. Det har atomnummer 71 og atomsymbol Lu.

Faktaboks

Uttale
lutˈetium
Etymologi
av latin Lutetia, ‘Paris’

I periodesystemet plasseres lutetium enten sist blant lantanoidene eller i gruppe 4 i d-blokken. Det vanligste ionet er Lu3+.

Forekomst

Lutetium finnes sammen med de andre lantanoidene i mineraler som blant annet xenotim-(Y), gadolinitt-(Y), samarskitt og euxenitt i mengder fra 0,05 til 1 prosent. Det er blant de mer sjeldne lantanoidene, men i gjennomsnitt forekommer det likevel hyppigere i jordskorpen enn edelmetallene, kvikksølv og jod.

Kjemiske egenskaper

I kjemiske forbindelser er lutetium treverdig (det vil si at det har oksidasjonstrinn +III). Saltene av lutetium, og løsningene av saltene, er fargeløse.

Fremstilling

Metallet fremstilles ved reduksjon av vannfritt lutetiumklorid, som har kjemisk formel LuCl3, eller lutetiumfluorid, LuF3.

Historie

Lutetium ble oppdaget i 1907 uavhengig av hverandre av franskmannen Georges Urbain og østerrikeren Freiherr Carl Auer von Welsbach. Grunnstoffet ble kalt cassiopeium (atomsymbol Cp av von Welsbach, og dette navnet ble brukt i tyske tidsskrifter i flere år etterpå. Urbain oppkalte grunnstoffet etter det latinske navnet på Paris. Dette navnet, lutetium, og atomsymbolet Lu, ble i 1949 anbefalt av IUPAC.

Lutetium

Atomsymbol Lu
Atomnummer 71
Relativ atommasse 174,9668
Smeltepunkt 1663 °C
Kokepunkt 3395 °C
Massetetthet 9,84 g/cm3
Oksidasjonstall III
Elektronkonfigurasjon [Xe]4f145d6s2

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg